Poster tagget med ‘Slankeoperasjon’

Den siste tiden

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her inne, men jeg har egentlig lagt bloggingen litt på hylla ettersom at interessen har forsvunnet litt og dagene er fylt opp med både jobb og skole. Skolen går veldig bra og jeg stortrives fortsatt på studiet. Jeg besto min første eksamen i norsk og det var en stor lykkedag for meg. Nå skal jeg straks ut i praksis igjen på ungdomsskolen og gleder meg veldig masse til det. Det er den beste tiden i løpet av hele skoleåret. Nå føler jeg at jeg er på rett kjør og jeg er sikker på at 2014 blir et lærerikt og spennende år for meg. Litt tøff start var det, men det er lagt bak meg og jeg ser fremover mot mange nye opplevelser.

Når vi snakker om nye opplevelser så ble jeg i forrige uke kontaktet av Aftenposten. De lagde en større artikkel om overvektige og fettisme. Siden jeg er slankeoperert og har gått ned 55 kg ble jeg spurt om jeg ville være med, og det ville jeg. Det er en viktig sak og sette fokus på, og om min historie kan hjelpe en person så føler jeg at jeg har oppnådd noe. Å bli intervjuet var en helt ny opplevelse for meg, men det var veldig gøy. Det var rart å snakke om forandringene igjen, og sette meg inn i de samme følelsene jeg hadde for to år siden da jeg var på mitt tyngste, men det var på en måte godt også. Jeg ble minnet på hvor langt jeg har kommet og hvor fantastisk bra livet mitt er nå kontra hvordan det var. Artikkelen ble kjempebra og jeg har fått så utrolig mange positive tilbakemeldinger.

bilde2

bilde Bildene er fra aftenposten.no

Artikkelen kan du lese HER.

Etter artikkelen i Aftenposten ble jeg kontaktet av TV2 og God Morgen Norge. For å være ærlig var jeg veldig skeptisk til å ville være med på det, fordi det er livesendt og jeg var redd for å tulle det til og ikke klare å svare for meg, men jeg syns det gikk helt greit. Det var veldig morsomt å få være med på og jeg ble godt ivaretatt der. Intervjuet gikk fort og det var betryggende å ha andre der med meg. Det er veldig skummelt å snakke om et tema som er så personlig, men siden jeg har vært så åpen om situasjonen min hele veien så gikk det bra. Det at jeg får være med å snakke om en sak jeg brenner så sterkt for er jeg glad for. At noen lytter på det jeg sier og at jeg kanskje kan være med på å hjelpe andre i samme situasjon. Det er viktig for andre å vite at de ikke er alene og jeg er et levende bevis på at livet kan bli bedre på alle måter. Det gjelder å finne den metoden som passer for deg og ikke minst våge å endre seg. Det er alltid det tryggeste å velge det vante og trygge livet, men det viktigste er å tenke på at det er DU som skal være lykkelig og det er DU som skal leve med deg selv resten av livet. Jeg vil si at de siste årene så eksisterte jeg, jeg levde ikke. Det var ikke mye glede i livet mitt og det eneste jeg ville var å gjemme meg bort. Det var vanskelig å fungere i samfunnet og hver eneste dag var en kamp mot mine egne tanker som sa jeg ikke var bra nok og at jeg aldri kom til å bli bra nok. Vendepunktet for meg ble slankeoperasjonen. Jeg ble så sterk av den på alle mulige måter. Livet begynte å smile til meg og hverdagen ble så utrolig mye lettere. Personer begynte å komme til meg for råd og veiledning i hvordan de kunne gå ned i vekt. Jeg ble en person som kunne hjelpe andre. Det var stort for meg. Jeg har også fått høre at jeg er forbilde og enkelte tenker på meg når de trenger motivasjon for å klare ting. Det er noe jeg aldri trodde kom til å skje. Jeg elsker å hjelpe andre og støtte dem. Den personen kommer jeg alltid til å være. Jeg kan ikke hjelpe med alt, men jeg kan hjelpe ved å bruke mine egne erfaring. Min store drøm er å kunne skrive en bok om nettopp dette, fordi jeg vet det kan hjelpe andre. Jeg har vært der selv, jeg har failet gang på gang, men jeg har kommet langt og vokst så utrolig mye i denne prosessen. Det viktigste som har skjedd meg er at jeg har tro på meg selv og vet jeg kan klare alt. Jeg nekter å gi opp! Jeg vil at alle mennesker som ikke har det bra med seg selv skal føle den samme følelsen og nyte livet. Det er altfor kort til å gjøre noe annet.

HER er intervjuet fra God Morgen Norge.

Noen dager etter kom det et nytt innlegg i Aftenposten. Det kan dere lese HER.

Takker alle som ville intervjue meg og ville at jeg skulle fortelle min historie i denne viktige debatten. Det er på tide at alle mennesker blir behandlet med respekt uansett om de har noen kg for mye eller for lite. Vi er alle sammen like mye verdt :-)

 

Skriv en kommentar (2)

Tanker

Det er nå 8 måneder siden jeg ble slankeoperert. Det har vært 8 fine, og utfordrende måneder. Som jeg har skrevet før så var det veldig tøft for meg i starten, noe jeg sikkert ikke har vært alene om å føle. Det var tøft psykisk og ikke minst fysisk. Når det hadde gått en stund så var den tøffe perioden et fjernt minne, og jeg begynte å glede meg veldig over at jeg hadde tatt operasjonen. Det var jo utrolig morsomt at kiloene rant av. Kanskje litt for fort, men det var ikke noe jeg kunne gjøre for å unngå det. Jeg tenker fortsatt tilbake på den 8.mai. Frigjøringsdagen, som også på en rar måte ble min frigjøringsdag. Jeg tenker på de følelsene jeg følte i det jeg ble trillet inn på operasjonsstua, det er vanskelig å sette ord på det. Det skjedde så mye på en gang. Det jeg tenkte mest på var kanskje at livet kom til å bli mye bedre, og at jeg kom til å få ett helt nytt liv. Det har vært disse tankene som har fått meg gjennom de tunge periodene jeg har hatt. Det at jeg hele tiden visste at det blir bedre, og at jeg bare måtte ha litt tålmodighet.

Jeg har alltid vært sta, og har aldri ville gi, men mange ganger tenkte jeg, at om det var en ting jeg skulle ønske jeg kunne ha få hatt ugjort, så var det nettopp slankeoperasjonen. Den krevde så mye av meg psykisk, at noen dager ville jeg bare rømme fra alt. Jeg startet dagen med tårer, og avsluttet dagen med tårer. For dem som var rundt meg ville jeg virke sterk, og at dette gikk bra, men inni meg hadde jeg det grusomt. Jeg har prøvd å tenke på hva det var som gjorde at jeg følte det på denne måten. Jeg følte en sorg, som om noen jeg var glad i, hadde dødd. Jeg vet det høres rart ut, men jeg har også tenkt at jeg la igjen den gamle Kristin på operasjonsbordet. At jeg med en gang begynte å forandre meg. Jeg ville ikke gi slipp på den gamle meg, for det var hun jeg kjente best, og det var hun jeg alltid hadde vært. Jeg visste at jeg måtte forandre mye i måten jeg tenkte på, og måten jeg levde på. Det var tungt å avslutte et langt forhold, og jeg tenker tilbake på det. Jeg føler at ikke alle rundt meg var klar for min forandring, og jeg visste jeg måtte forandre meg. Derfor følte jeg at jeg måtte vekk fra det som holdt meg igjen. På den samme plassen jeg hadde stått på over lang tid. Jeg måtte sette meg selv først, noe jeg aldri har gjort. Men når jeg først klarte å bryte ut, og gjøre det, så fant jeg faktisk en ny styrke i meg selv, som jeg ikke trodde jeg hadde.

Man kan kanskje tro at en slankeoperasjon er en slankeoperasjon. Ikke en stor greie, man fjerner jo bare deler av tarmen og magesekken. Jeg tenkte det samme. Men jeg har skjønt at det er så mye mer enn bare en operasjon. Man forandrer tenkemåten, utseende, holdning, selvtilliten blir mye større, og man våger å gjøre ting man aldri før trodde var mulig. Jeg tror at hvis man er i et forhold, og når den ene går gjennom en slik operasjon, eller andre ting som gjør at livet forandrer seg fort og mye, så er det vanskelig å være den andre som ikke helt klarer å følge med på forandringen. At alt skal gå sin vante gang, men det gjør ikke det. Kanskje i noen tilfeller, men det er svært få, tror jeg. Jeg har alltid følt meg veldig heldig over alle menneskene jeg har i livet mitt. Familie og venner som alltid har støttet meg, men jeg har kjent på følelsen at noen har trukket seg litt tilbake, og at noen bånd har blitt betydelig mindre, men jeg føler litt skyld i det selv også. Jeg forventer ikke at folk skal komme løpende etter meg(det er bare plagsomt), men jeg hadde satt pris på om de brydde seg litt mer. Jeg har forbedringspotensiale, og alle de gode båndene jeg hadde før operasjonen, de ønsker jeg tilbake. Jeg har også fått nye venner/bekjente, og det er fint. Jeg har plass til mange i livet mitt. Må nesten skrive at jeg har mange som har stått stødig ved min side HELE veien, som har dratt meg opp når jeg har vært langt nede, og som rett og slett har holdt ut med meg, når jeg omtrent ikke har orka meg selv. Dere vet hvem dere er.

Jeg har forandret meg på mange måter, men jeg er fortsatt meg. Verdiene mine, og meningene mine består. Jeg har bare blitt en litt mindre utgave av meg selv, en utgave som har fått mye bedre selvtillit, stor tro på livet og livsglede. Det er så godt å endelig kunne si at jeg har det bra, og for første gang på lenge, mene det. Selvfølgelig smiler jeg ikke fra øre til øre hver eneste dag, men jeg er lykkelig hver eneste dag. 2012 har vært et spesielt år, og mye har skjedd både på godt og vondt, men jeg har stor tro på at 2013 blir et fantastisk år for meg. Jeg er så klar for alt som skal/kommer til å skje. Endelig blir jeg ferdig med studiekompetansen, skal søke meg videre på høgskole, jobbe og bare nyte livet med alle de gode menneskene jeg har i livet mitt. Jeg må også få si at jeg er utrolig stolt over å ha gått ned 50 kg!

megbloggen

Dette innlegget ble litt personlig, men jeg har vært veldig åpen om min situasjon, hva jeg har gått gjennom osv. Derfor velger jeg også å dele dette.

Jeg vil ønske dere et godt nyttår, håper det bringer med seg masse godt. Alle fortjener det:-)

Skriv en kommentar (10)

Gleder meg til i morgen!

I morgen skal jeg endelig fjerne stiftene og bandasjene. Det klør, og jeg får ikke meg selv til å ligge på magen eller siden fordi jeg er redd for at stiftene skal trykkes langt inn, og at jeg skal få vondt. Så i morgen blir en gledens dag. På tirsdag er jeg ferdig med å bruke strømper også. De bruker jeg for å forhindre blodpropp. Små gleder i hverdagen. Uka blir hektisk. Skole tirsdag, onsdag og torsdag. Har litt skolearbeid jeg skulle gjort i dag. Så jeg får gjøre det i kveld, når jeg er alene hjemme. Skal skrive et sammendrag om “Norge i vekst”. Eksamenstida merker man godt. Mye jeg skulle gjort, men jeg må tenke på helsa først. De siste dagene har jeg vært slapp, grinete og trøtt. Jeg må skjerpe meg med maten også. Får ikke i meg det jeg skal. Bare masse væske. Tror jeg skal sette opp en matplan. Der det står klokkeslett jeg skal spise, og hva jeg skal spise. For nå går det for lenge mellom hver gang, og jeg tar meg mat bare når jeg føler for det. Men nå er det skjerpings! Ser fram til en ny uke. Snart bare 1 uke igjen på mosa mat også. Herlig:-)

5 hull i min mage.

Skriv en kommentar (4)

Siste helga før diett

Da er atter en skoleuke over. Men skolearbeidet henger på skuldrene mine. Jeg har matte og historie å jobbe med i helga. Nå er det bare 2 dager til jeg begynner på 1000 kalori diett før operasjon. Herregud, det nærmer seg nå. Før operasjonen den 8.mai har jeg mattetentamen den 3.mai, og norsk skrivedag den 5. mai. Tirsdagen som kommer har jeg framføring i historie. Jeg kjenner det knyter seg litt i magen med tanke på alt jeg må gjøre før operasjon. Tenk om jeg kommer opp i eksamen i alle fagene jeg tar. Det blir stress. Heldigvis har jeg veldig forståelsefulle lærere, og jeg er sikra standpunkt karakterer i alle fag.

Det er litt sykt å tenke på at om kun 25 dager så ligger jeg på operasjonsbordet og skal fjerne ca 95% av magesekken. Dette er en operasjon jeg har venta på siden slutten av 2009/2010. Endelig ble det min tur. Jeg er prioritering nr.2 fordi jeg har PSO(hormonsykdom). Den sykdomen plager meg så mye i det daglige at jeg tror jeg snart blir gal. Legen sa jeg vil merke stor forbedring kun etter 6 mnd. Det blir bra. Kanskje jeg også kan begynne å føle meg som ei jente igjen? Det har ikke gått opp for meg enda at jeg faktisk skal operere i mai. Det kom plutselig så fort på meg. Jeg tror nok de 3 ukene før operasjon blir tøffe, med tanke på at jeg skal ha så lite kalorier. Det blir som å starte et helt nytt liv. Et liv jeg gleder meg til å kunne leve. Jeg har ikke fått noe negativt fra folk jeg kjenner om at jeg skal operere. De er bekymra siden det er jo en operasjon. Men uansett hvilken operasjon det er så er det nesten like ille. Jeg har sett mye negativt om slankeoperasjon i media den siste tiden. Tror virkelig folk at man sitter på ræva å blir slank? Det operasjonen gjør er at du spiser lite, og man må jo trene ved siden av. Operasjonen gir deg en kick start, og det er det jeg trenger. Jeg trenger den kick starten som garanterer meg vektnedgang. Mange kan si at “Du har ikke prøvd nok”. Da sier jeg bare vær i mine sko, lev mitt liv. Da tror jeg de fleste hadde holdt kjeft. Å bære på 60 kg for mye er ikke noe fint liv. Det hindrer meg i å leve det livet jeg vil. Jeg er ung, og har enda mye mer å oppleve i ungdomstiden min. De siste årene har jeg ikke hatt lyst til å gjøre noenting fordi jeg aldri har følt meg bra nok. Jeg gikk litt fram og tilbake om jeg faktisk skulle ta operasjon, men jeg vet at jeg aldri kommer til å nå idealvekta uten den hjelpa som operasjonen gir. Og ja jeg har prøvd andre metoder. Jeg har lært mye om operasjon av ernæringsfysiologer, og av andre jeg kjenner som har gjennomgått operasjon, og jeg vet hva jeg går til. Jeg vet om komplikasjoner jeg kan få. Men dette er min sjanse til å få et mye bedre liv. De som er imot er bare minsunnelige. Jeg gleder meg stort til den 8.mai. Det er attpåtil frigjøringsdagen. Det blir dagen da Kristin blir frigjort fra det “gamle” livet. Jeg kommer til å blogge mye i tiden framover. Det er fint å ha et sted å skrive ned tanker og følelser. Skole er 1.pri, og jeg veit alt kommer til å gå bra. Nå skal jeg bli kjempe frisk, siden jeg har vært dårlig i 2 uker. Også skal jeg nyte helgen. Er bedt på raclette hos broren min i morgen så det blir et godt måltid. Vi blogges, og nyt helgen mine “mange” lesere! 

Skriv en kommentar (0)

Forsiden