JTI er en forkortelse for “Jung Type Indication”. Denne type test/teori er for å finne ut din personlige profil, personlige egenskaper, kommunikasjonsform, motivasjon, yrke og sammarbeidform. Det er veldig stor fokus på personlighet, og hvem du er som person. Denne teorien er basert på C.G.Jungs (psychological types). Katharine C. Briggs og Isabel Briggs Myers videreførte C.G Jungs teori etter hans død.

Personlighetsbegrepet: Personlighet er den mer eller mindre fast organiserte helhet. Karakteriske måter å reagere på-

• Tankemessig
• Følelsemessig
• Ved ytre atferd

Her har jeg laget en modell. (Tegne ferdighetene er ikke bra). Denne modellen viser at du kan ikke forandre så mye på den personen du ER. Derfor står det FAST over den. På den andre siden står det KAN. Denne er mer BEVEGELIG. Der kan du forandre. Enten du begynner på skole, finner deg ny jobb, finner deg en ny hobby osv osv. Det er den du først og fremst må forandre på hvis det er noe du vil forandre på. Jeg er ikke så flink til og forklare, men dere forstår sikkert litt av det jeg mener uansett. Jeg må bare gi dere litt basis informasjon før jeg  begynner å skrive om selve testen. Dette er mye mer avansert og vanskelig enn det jeg forklarer, men skulle jeg forklart alt om denne teorien osv så måtte jeg holdt på til i morgen tidlig. Jeg vil bare vise dere i enkle steg hvordan du lett kan finne ut hvordan type menneske du er.

Dette er et skjema med 56 spørsmål/utsagn som du skal krysse av for hva som passer deg. Enten A eller B. Det er utsagn som dette: A)Jeg liker best å finne på helt nye og ukjente ting, som ikke har vært prøvd før. B) Jeg liker best å finne på måter til å forbedre ting, slik at vi får mest mulig ut av det vi har.  Det er ingen rette eller gale svar. Det går heller ikke an og få gode eller dårlige resultater. Når du har svart på alle disse spørsmålene så kommer du til en siste side. Der må du telle hvor mange kryss du har i de hvite rutene, og hvor mange kryss du har i de blå rutene. Jeg må skrive at det er 4 dimensjoner du går igjennom. Og på disse dimensjonene så er det en skala. Om det er sterkt eller svakt. De fire dimensjonene er:  Om du er ekstrovert(Utadvendt) eller introvert(at du holder det meste inni deg. At du er en tenker, og ikke gjør så veldig mye ut av deg.Eller man kan si innadvendt)Også kalt energilinjen Den neste dimensjonen er: Sansing(at du bruker øyne,ører,nese osv på alle nye ting) eller om du handler på Intusjon(ting er som de er, og sånn er det med den saken). Også kalt oppfattelselinjen. Den neste er Tenking(At du handler ut fra at du tenker veldig mye. At det du gjør må være tenkt nøye om) eller om du bruker følelsene. Denne er kalt avgjørelselinjen. Den siste dimensjonen er avgjørelse, og oppfattelse. (dette er hvordan du tar beslutninger på avgjørelser i livet. Merker at denne dimensjonen er litt vanskelig å forklare) Denne blir også kalt livsstillinjen. For å gjøre dette enjelt så er det delt opp i bokstaver.

Ekstrovert er E,  Introvert er I, Sansing er S, iNtusjon er N, Tenking er T, Følelse er F, AvgJørelse er J og oPpfattelse er P. Alle disse bokstavene sier noe om din personlighet.

Når jeg hadde svart på alle spørsmålene så så jeg på resultatet. Mitt ble sånn her. Utadvendt,innadvendt: Jeg fikk 9 kryss på E, og 5 kryss på I. Det betyr at jeg er en ekstrovert altså utadvendt. Sansing og intusjon: 5 kryss på sansing og 9 kryss på intusjon. Det betyr at jeg handler på intusjon. At det er på den måten jeg oppfatter ting. Tenking og følelse: 1 kryss på tenking, 13 kryss på følelse. Det betyr at jeg handler på følelsene mine. At de spiller inn når jeg tar avgjørelser. Avgjørelse og Oppfattelse: 1 kryss på avgjørelse og 13 kryss på oppfattelse. Så jeg ble altså er ENFP person. Noe jeg syns stemmer veldig med meg selv.

Jeg føler jeg må skrive ned forskjellene skikkelig så dere forstår det ordentlig.

Ekstrovert: Foretrekker å la energien flyte mot den ytre verden av mennesker, ting og hendelser. Får energi av aktiv interaksjon med den ytre erfaringsverden. Involverer seg i det som skjer, typisk sekvens er handle-tenke-handle.

Introvert: Foretrekker å la energien flyte mot den indre verden av tanker, følelser og sansninger. Får energi ved å fordype seg i sin indre erfaringsverden. Grunner etterrenksomt på ting, typisk sekvens er tenke-handle-tenke.

Sansning: Foretrekker å være oppmerksomme på den virkelighet som oppleves gjennom de fem sansene her og nå. Realistiske observatører med blikk for detaljer, praktiske og virkelighetsnære.

iNtuisjon: Foretrekker å se utover situasjonen etter mønstre, implikasjoner og framtidige muligheter. Søker ny inspirasjon, bruker abstrakt forestillingsevne for å forstå det “store bildet”

Tenkning: Foretrekker å ta avgjørelser ved å ressonnere og konkuldere objektivt ut fra tilgjengelig informasjon. Opptatt av at beslutninger skal være forankret i nøytral logikk.

Følelse: Foretrekker å ta avgjørelser ved å avveie hvordan viktige verdier best kan ivaretas. Opptatt av at beslutninger skal være forankret i prinsipper for rett og galt.

Avgjørelse: Foretrekker en strukturert, organisert og planmessig livsstil. Søker kontroll, konklusjon og avslutning.

oPplevelse/oPpfattelse: Foretrekker en åpen, fleksibel og spontan livsstil. Søker frihet til å holde muligheter åpne og utforske mer.

For å gå litt i dybden så vil jeg skrive litt om åssen denne type menneske er. Jeg skriver ikke alt for det er veldig mye, men jeg skriver litt. Det som er med denne personligheten er at du stadig er på jakt etter ideer, inspirasjon og nye prosjekter. Generøs med ros, komplimenter og påskjønnelser til andre. Går i bresjen for å forandre på ting. Opptatt av muligheter, særlig i forhold til menneskers potensiale og utvikling. Uttrykksfulle med en spontan og smittende entusiasme. Når det kommer til yrker jeg burde ha så er det psykologi/samfunn, Undervisning, kunst og kultur, konsulent-rådgivningsvirksomhet, helse og sosialsektoren, PR, markedsføring og Media. Jeg burde med andre ord bli kjendis!Haha. Det går litt mer i dybden også, men jeg viser gjerne boka jeg fikk så dere som vil lese og se kan se mer. Står veldig mye intressant og dette hjelper meg veldig med å se åssen person jeg er, og hva jeg er flink til og hva jeg kan bidra med. Jeg anbefaler alle å ta en sånn test. Du får virkelig en liten oppvekker. Det fikk jeg. Også fikk jeg bekreftet mye jeg allerede viste. Jeg har lenge intressert meg for samfunnsfag og undervisning. Kanskje dette er veien å gå for meg? Jeg er veldig optimistisk.

And I never thought I’d feel this way
And as far as I’m concerned
I’m glad I got the chance to say
That I do believe I love you

And if I should ever go away
Well, then close your eyes and try to feel
The way we do today
And then if you can remember

Keep smilin’, keep shinin’
Knowin’ you can always count on me, for sure
That’s what friends are for
For good times and bad times
I’ll be on your side forever more
That’s what friends are for

Well, you came and opened me
And now there’s so much more I see
And so by the way I thank you

Whoa, and then for the times when we’re apart
Well, then close your eyes and know
These words are comin’ from my heart
And then if you can remember, oh

Keep smiling, keep shining
Knowing you can always count on me, for sure
That’s what friends are for
In good times, in bad times
I’ll be on your side forever more
Oh, that’s what friends are for

Whoa… oh… oh… keep smilin’, keep shinin’
Knowin’ you can always count on me, for sure
That’s what friends are for
For good times and bad times
I’ll be on your side forever more
That’s what friends are for

Keep smilin’, keep shinin’
Knowin’ you can always count on me, oh, for sure
‘Cause I tell you that’s what friends are for
For good times and for bad times
I’ll be on your side forever more
That’s what friends are for (That’s what friends are for)

On me, for sure
That’s what friends are for
Keep smilin’, keep shinin’

Sitter å leser i de gamle dagbøkene mine. For det første så blir jeg flau over meg selv, for det andre så sugde jeg på å skrive hver dag. Jeg avslutta alle dagene med enten en smiley eller en surus. For det meste var det surus. Også sto det boring. På 3 dager så var jeg forelska i 3 forskjellige gutter. Kom fort over forelskelsene ja. Jeg trodde jeg var så tøff når jeg skrev. Skikkelig attitude liksom. F.eks: “I dag har jeg krangla med …………… (biatch) ” Dette var typisk meg å skrive. Jeg ler godt for meg selv. Går det an og være så fjortis, barnslig og rar? Jeg er glad ingen andre en meg selv skal lese dem. Dagbøker er privat! Det er veldig gøy å se hvor mer voksen og forandret man har blitt med åra! :-)

Etter å ha lest dette innlegget så fant jeg ut hva jeg utsetter håret mitt for. Det er ei jeg kjenner som har laget en frisør blogg. Anbefaler alle å lese. Mange nyttige og gode tips. Jeg har faktisk aldri blitt klippet eller farget av henne, men håper jeg får gjort det en gang i fremtiden. Hun har stylet håret, og lagt makeup på meg før bryllupet til broren min for noen år siden. Trine er kjempe flink!!

 Jeg har hele livet mitt brukt såkalt “billig shampoo og balsam”. Men for en stund siden kjøpte jeg meg en hårkur fra Joico K-pak( Den som er kåret til verdens beste hårkur 10 år på rad) Denne hårkuren gjorde håret mitt mye bedre. Jeg brukte vanlig shampo0 og balsam ved siden av. Så nå har jeg bestemt meg for at jeg vil ha mye bedre og sterkere hår, så jeg bestilte meg Joico K-pak Reconstruct – Shampoo, Joico K-pak Reconstruct – Balsam, Joico K-pak Deep- Penetrating Recounstructor(hårkuren,trenger påfyll) også kjøpte jeg Joico K-pak Reconstruct – Leave in protectant. Til sammen kom dette på 786 kr. Det er ingen sum hvis det gjør håret ditt fint og mindre slitt. Jeg har alltid hatt problemer med at håret mitt fliser seg opp, og at det ser utrolig slitt ut. Jeg har jo gjort det dummeste noen gjør med håret også da. Nemlig helbleike flere ganger. Jeg kan skylde meg selv. Men det er ikke bare dette som ødelegger håret. Du kan ha vitamin mangel som gjør at håret ditt blir slitt og usunt. Det er så mye som spiller inn. Alltid når jeg føner håret eller bruker rettetang så bruker jeg Redken Extreme Anti-Snap Leave in treatment først. Den flaska varer lenge, for den er veldig drøy i bruk. Jeg må bruke hårføner/rettetang hver gang jeg vasker håret for hvis ikke så kruser håret mitt seg helt grusomt. Det legger seg ikke fint og det er bare problemer med det. Jeg må faktisk bruke veldig mye tid med håret. Skulle ønske jeg var like heldig som mange andre når det kom til hår. Mange har så sterkt og fint hår. Mitt er tynt, slitt, skada osv osv. Frisøren har blitt min store skrekk de siste årene. Jeg husker jeg grua meg så fælt til å dra til frisøren når jeg var yngre for de sa så mye stygt om håret mitt. Det kaller jeg dårlig service. Det er greit å si jeg har slitt hår, og at de vil anbefale en kur osv, men å være nedlatende, det finner jeg meg ikke i. Så derfor bruker jeg ALDRI hairport noe mer. Hver gang jeg har vært på disse salongene så sier dem bare dritt. Nå bruker jeg Design Haircare på Jessheim og jeg er veldig fornøyd. De hjelper meg, og anbefaler meg ting for håret. Og servicen der er så utrolig god! Jeg gleder meg til å teste de nye produktene jeg har bestilt. Joico er best! Jeg bestilte alle mine produkter herfra.

Kanskje et litt dårlig bilde. Men det største bildet viser hvordan håret mitt er nå, og de 2 andre viser hvor slitt håret har vært.

:-)

Nå er jeg så sliten av å være syk at jeg tror jeg går på veggen snart. Jeg er jo ikke syk på en måte, men same shit. Det verste som er plagene jeg får av de smertestillende jeg tar. Riktignok 1 mongo pille, som gjør opprør hver gang. Det er den pilla som gjør smertene mine betraktelig mindre, og som gjør meg oppegående. For all del ikke gidd å funk. Hat på piller. Men jeg MÅ ta det, for hvis ikke dør jeg. Nesten. Skal slute å klage snart. Men man skal klage når man har vondt. Det er menneskelig. Jeg burde fått award for all klaginga. Nei nå skal jeg slutte å klage på at jeg klager. Alt blir bare klaging og det er ikke bra. Ser ihvertfall frem til å bli frisk igjen, og tanken på at jeg ALDRI skal ha hovne mandler igjen gir meg nesten en orgasmisk følelse. Haha. For å illustrerer for dere sånn ca hvordan mandla mine ser ut nå:

Vet ikke hvem sin  munn dette er, men jeg føler med deg. Det gjør VONDT!

Sitter her og tenker på den kjedelige helga jeg har hatt. Lenge siden det har skjedd så lite. Mange som jeg kjenner har vært ute på fest, men ingen spurte om jeg ville være med. Dette er ikke slemt ment til noen så ikke ta det ille opp. Noen ganger føler jeg meg som en kasteball. At jeg bare er til nytte når andre ikke har noen andre å være med. At jeg på en måte er reserve. Kan nok hende det bare er jeg som tenker sånn. Jeg vil jo være med på ting jeg også. Det hadde jo kanskje vært hyggelig å bli spurt da. Jeg blir veldig lei meg når jeg føler det sånn her. 

Jeg har mista mange venner det siste året. Jeg har jo kontakt med alle, men vi er ikke noe gode venner lenger. Mennesker jeg bare sier hei til når jeg er på butikken og går videre. Jeg skjønner at man vokser fra hverandre, og at folk forandrer seg, men det er bare så veldig synd. Jeg har jo fått meg noen nye venner som jeg skal på tur med i Mars. Som er lik meg på mange måter. Så hell i uhell vil jeg si.

Det jeg kanskje syns er enda vanskeligere er at mange av mine nærmeste venner har barn. Ikke misforstå, jeg er veldig glad i barna deres og er veldig glad på deres vegne! Det er bare så vanskelig å være jenta som ikke har fått barn enda! Men jeg ønsker ikke barn enda. Jeg vil ikke ha den forpliktelsen. Føler meg ikke klar. Savner det å kunne være spontan, og bare finne på noe. Jeg er kjempe glade i dere, og savner dere. Jeg tror jeg har litt problemer med forandringer.  Det å gå fra å gjøre alt sammen til nesten ingenting er tungt. Tida gjør det sikkert lettere for meg også. :)

Ikke ta dette innlegget innpå dere!

Da ble det Søndag igjen. Deilig med søndager. Denne uka har vært lang pga sykdom. Jeg har ikke vært kjempe syk, men har hosta meg ihjel om natta. På 2 døgn fikk jeg ca 4 timer søvn til sammen! Jeg fikk meg sterk og god hostesaft på Onsdag, så nå sover jeg som ei prinsesse. Hater hoste og forkjølelse. Tidligere denne uka så var jeg i banken. Jeg skal bytte bank fra DnB NOR til Toten Sparebank. Grunnen til dette er den utrolig dårlige kundeservicen du får der. De hjelper deg ikke med noen ting, og når jeg var der følte jeg meg nesten latterlig gjort. Det er ikke sånn en bank skal være. Jeg kontakta Toten sparebank og de ville hjelpe meg med en gang. Så blide og hyggelige mennesker skal du lete lenge etter. De gjorde alt veldig lett for meg, og tok bort en stor byrde fra nakken min. Endelig skal jeg få ordnings på saker og ting. Jeg er så glad for at jeg endelig er ferdig med hele dritt dnb nor. De kommer til å miste kundene sine etterhvert, sånn som de oppfører seg. Ihvertfall unge som vil etablere seg.

Jeg fikk endelig kjøpt meg ett klesstativ. Er så lei av at jeg må må legge alle kjoler og tunikaer inn i hylla på kommoden. Jeg vil ikke at plaggene bare skal ligge å slenge så derfor er det mye bedre at de henges opp. Lettere for meg å finne antrekk. Skikkelig praktisk! Kjøpte mitt på Biltema på Skjetten for 169 kr. Billig!

Ellers denne uka har jeg ikke gjort veldig mye. I går var jeg å hjalp til med flytting for kusina mi. Tungt ja. Så når jeg kom hjem så lagde jeg hjemmelaget sushi. Det var ikke godt. Ble kvalm når jeg kjente lukta av ris eddik, så da ble liksom hele opplevelsen ødelagt. Men det er ikke vanskelig å lage det. Risen er lett å få til. Men ris eddik er det kvalmeste jeg noen gang har lukta, og jeg fikk ikke meg selv til å spise sushi etterpå. Jeg skal herved aldri spise sushi igjen. Sushi uten eddik er sikker godt da.

Jeg har lyst til å finne ut mer om Raw Food. Virker intressant, og maten er visst veldig sunn. Den grønne smoothien med ingefær og eple må jeg prøve. Må bare finne ut hvor jeg får kjøpt dette. Noen som vet? :-)

Nå setter jeg en strek på dette rotete innlegget. Vi blogges.

Klokka har passer 01.00. Jeg vet jeg skal opp tidlig i morgen, men jeg får ikke sove. Føler jeg har så mye å gjøre, enda jeg ikke har jobb. Jeg skal dit, og jeg skal dit også dit da. Alt føles som stress, selv om det ikke er det. I morgen har jeg ihvertfall blitt ferdig med et gjøremål som stresser meg. Det skal bli godt å bli ferdig med det. Nav sliter meg  på en måte ut. Jeg føler alt skal være så vanskelig, selv om det egentlig er så lett. Jeg har ingenting i mot Nav, eller jo kanskje litt. Det jeg skal fram til er at de aldri har vært fæle mot meg. Det jeg ikke liker er at de skal “styre” meg. At jeg hele tiden må forklare for dem hva jeg sliter med, hva jeg vil osv. Jeg vil jobbe og fungere 100% men det klarer jeg ikke helt ennå. Jeg trenger hjelp med å komme meg på beina igjen. Jeg får mye hjelp da, men jeg blir ikke frisk over natta, selv om jeg egentlig skulle ønske det. Oppholdet mitt på friskgården føler jeg var helt bortkasta. Jeg følte meg bra når jeg var der, men etter 12 uker så var jeg tilbake til det samme gamle, og hadde plutselig ikke noen støttespillere, og heller ingen å prate med når ting ble vanskelig. Jeg kan jo ikke forvente at jeg alltid skal ha noen å prate med når livet er vanskelig, men jeg forventer å få hjelp så jeg blir frisk igjen. Jeg gjør alt jeg makter selv, og jeg håper apparatet rundt meg hjelper meg opp igjen. Det krever mye av meg selv, og de rundt meg. Jeg gjør mitt beste, og det får være bra nok. Jeg er så lei av å ikke  kunne fortelle folk akkurat åssen jeg har det, vil så gjerne, men det funker bare ikke. De kan ikke sette seg inn i mitt hodet, og det ber jeg dem heller ikke om. Vil så gjerne stå opp om morgenen å være blid og glad og nyte livet for alt det har å by på, men jeg klarer ikke.  Jeg prøver da. Hvorfor har ikke vi mennesker en knapp som vi bare kan skru på når livet er vanskelig? Nei, jeg tror man rett og slett må gå dypt inn i seg selv, og finne ut hva man kan gjøre anneledes, og hva man må forandre på. Det er viktig å ta i mot all hjelp man kan få. Av nære og av helsevesenet. Jeg tror alle mennesker som er lei av livet kan få hjelp før det er for sent. Jeg har lært at man ikke kan gå rundt og tro at alt vil bli bedre av seg selv. For det gjør det ikke. Jeg husker jeg alltid satt meg nyttårsforsetter, men dette året har jeg ikke gjort det. Jeg tar alt som det kommer, og har ingen mål. Det eneste jeg vil dette året er å bli frisk, og fungere som alle andre. Det er så dumt man opplever vonde ting i livet sitt. Altfor mange vonde ting. Vonde ting man ikke kan noe for selv, som andre har påført deg. Uansett om det er deg selv, eller noen som står deg nær så gjør det vondt. Du vil ikke ha det vondt, og du vil ikke at andre skal ha det vondt. Jeg er et menneske som tenker for mye på personene jeg har rundt meg. Jeg vil at alle skal ha det bra, selv om jeg selv sliter en indre kamp med meg selv. Jeg bare glemmer meg selv en stund, også gir jeg omsorg for den personen som trenger det. Jeg syns det er en fin egenskap å ha. Jeg hadde gjort hva som helst for min familie. Absolutt alt.  Heretter så skal jeg prøve å sette meg selv først, og jobbe med meg selv på alle mulige måter. Ta alle utfordinger jeg får, og virkelig gjøre 2011 til et supert år. Jeg har virkelig trua på meg selv, men jeg har ikke for høye forventinger til meg selv. Jeg er i en kamp, og denne kampen skal jeg vinne. Jeg er sta som få, og gir aldri opp. Så lenge man har trua og håper så går vel alt, ikke sant?

Hei. I dag har jeg vært på shopping med Tonje. Trøste shopping.. Ingenting går min vei om dagen, og da hjelper litt shopping på humøret. Fikk kjøpt meg en del nytt. Også er det mye salg!! Får mye for pengene, det liker vi. Jeg svidde av litt penger, men det føles utrolig godt siden det var gave :-) Jeg elsker klær, sminke og hår. Skulle bare ønske det fantes mer kule klær i større strl. Man får jo tak i mye fint, men ikke nok! Jeg tror om du er aaaaltfor tynn, eller om du er aaaaltfor tjukk så har du problemer med å finne klær som passer. Skulle vært millionærer og bestilt spesial produserte klær som satt som et skudd.  Tenkte å vise dere litt fra shoppinga i dag.

Grå topp fra Zizzi, kr 599.

Sommerlig tunika fra Lindex. Kr 299

En enkel tskjorte med mønster.  Fra Lindex

Diggbar jakke! Fra KappAhl.(aner ikke hvordan det staves)

Var så billig så måtte kjøpe den :) Fra Kappahl

Den lille sorte veske. Love it!

Handlet også 2 sett undertøy, sminke og bursdagsgave til min kjære bror. Han fikk en svart skjorte, grønt silke slips og en pakke med boksere ;) En fin shopping dag, men det var litt for mye folk for min del. Nesten ikke parkeringsplasser, og lange køer. Drar ikke tilbake før etter nyttår en gang. Nå skal jeg slappe av og kose meg resten av kvelden. Vi blogges senere :-)

Etter at jeg begynte på kurs har jeg tenkt mye på årsaken til at jeg er overvektig. Det er jo alltid en grunn. En grunn kan jo være at du er kjempe glad i mat, og dytter og dytter. Og en annen grunn kan være at du ikke gidder å trene. Jeg har trodd jeg har hørt til disse kategoriene. Jeg tror jeg har tatt feil. Jeg har begynt å tenke tilbake på barndommen min. Jeg husker ikke helt når jeg begynte å bli overvektig, men jeg var det fra 1. klasse. Og etter det så gikk det vel bare oppover og oppover. Jeg tenker tilbake på når jeg gikk i 4 klasse, livet mitt ble totalt forandret. Mamma fikk seg ny kjæreste. Hun ble sammen med en psykopat. Skjønner ikke hvorfor jeg blogger om dette, men jeg må på en måte få det ut. Vi hadde det fint sammen i starten, ikke noe problemer, og han var jo veldig snill mot oss. Etter en stund så forandret det seg veldig. Han ble bare mer og mer aggresiv mot oss. Det gikk så langt at jeg og søstra mi måtte flytte til tanta våres. Vi kunne ikke bo hjemme. Jeg har 4 søsken, men broren min bodde ikke hjemme på det tidspunktet. Eller jo, men han var så og si aldri hjemme. Eldste søstra mi bodde hos kjæresten sin. Og hun andre rømte til den eldste søstra mi for hun ville ikke bo hjemme. Så det var jeg og søstra mi igjen hjemme bare. Det var mange netter jeg måtte løpe ned til bestemora mi for jeg var så redd. Andre ganger løp jeg til tanta mi. Jeg løp barbeint dit en gang, klokka var rundt 4 på natta/morgenen. Tenk at jeg husker alle disse detaljene etter så mange år! Vi var innblandet i barnevernet i 2 år, og de ville jo helst ha oss i fosterhjem, men det ble aldri noe av. Jeg ville ikke det heller. Jeg ville bo med mamma jeg. Uten psykopaten. Jeg tror mamma klandrer seg selv mye den dag i dag for at det gikk så langt, men jeg føler på ingen måter at hun har noe som helst skyld. Det tok henne 4 år og bli kvitt han! MEN hun klarte det. En psykopat hjernevasker deg totalt. Jeg følte ofte i disse 4 årene at hun alltid valgte han ovenfor oss. Vi er jo barna hennes. Hvordan kunne hun? Jeg vet med meg selv den dag i dag at hvis hun virkelig måtte velge, så hadde hun valgt barna sine. For hun har alltid vært en helt utrolig god mamma! Hun møtte bare feil fyr, og det gikk veldig hardt utover meg.

Grunnen til at jeg ble overvektig var at jeg gikk inn i en sorg. En sorg hvor jeg var mye lei meg, redd, frustrert, sint og oppgitt. Jeg var redd for at vi ikke skulle ha mat i kjøleskapet, jeg var redd for at jeg ikke skulle få spise meg mett. Vi hadde jo alltid mat, men det var underbevissten som var redd for alt dette. Jeg mista jo hele barndommen min fra jeg var 10 år. Jeg hadde det forferdelig vondt, en smerte jeg ikke kan beskrive. Jeg var redd for at mamma skulle dø for at han var så slem, jeg var redd for at han skulle skade søskna mine. Det eneste jeg fant “trøst” i var maten. Jeg spiste når jeg var sint og når jeg var lei meg. Jeg hadde det ikke noe bra på barneskolen. Jeg fikk så temperamang. Det har jeg fortsatt. Det er faktisk noe jeg sliter veldig med. Jeg blir bråsint, og klikker. Det har blitt bedre med årene, men jeg prøver å bedre meg enda mer. Jeg har så masse følelser. Jeg takler ikke at noen kjefter på meg. Da begynner jeg å gråte med en gang. Det er helt forjævlig å ha det sånn. Jeg ville jo bare ha en normal familie,men det hadde jeg ikke. Jeg husker jeg gikk ut i stua hjemme en gang, jeg så ut mot vinduet og da så jeg hode til psykopaten, jeg trodde jeg skulle besvime. Dette var jo etter han hadde flytta ut. Han var så jævla idiot for han skulle alltid komme å plage oss om natta, og vi kunne aldri være helt trygge. Jeg sliter med nattesøvnen den dag i dag pga han. Jeg tenker på de mange nettene når mamma vekte oss og sa at nå var han på vei, og politiet var også på vei. De kom så og si hver helg. Jeg er så redd om natta, og det går ikke over. Jeg tenker; Tenk om han plutselig bare kommer og lager helvette? Man vet jo aldri. Selv om dette er mange år siden. Jeg prøver å ikke tenke på det, men det er ikke så lett. Det har virkelig satt spor i meg. Det er litt rart jeg skriver dette, for jeg har ikke sagt hva jeg har følt om dette før. Har bare oversett alt med denne saken, og bare tenk fremover. Men nå har jeg begynt å tenkt tilbake. Jeg tror det er bra og få det ut, og vite at noen der ute hører hva jeg har å si, og hvordan jeg har hatt det. Det er IKKE min skyld at jeg har blitt overvektig. Det er faktisk ikke min skyld.. Det føles godt å få sagt det. Lenge har jeg trodd at alt dette er min feil, og at jeg har hatt skyld i at jeg har spist så mye og blitt overvektig. Jeg merker jeg får så vondt inni meg når jeg skriver om dette. Jeg må tørke noen tårer når jeg ser tilbake på hvor hardt livet mitt har vært. Det har ikke vært no dans på roser, og jeg har en psykisk lidelse den dag i dag pga alt som har skjedd. Jeg klarer bare ikke glemme.. Jeg vil glemme.

Jeg vil si helt til slutt at jeg gjør så godt jeg kan med å endre livsstilen. Jeg vil ikke være overvektig lenger, jeg vil ha det godt med meg selv. Jeg vet at uansett om jeg blir slankere, så kommer jeg til å trenge hjelp. Jeg mestrer ikke hverdagen, og det vil jeg klare om noen år kanskje? Jeg trenger “kristin tid”, for min helse kommer først uansett. Jeg vil leve og oppleve alt livet har å by på. Jeg mister så utrolig mye… Jeg liker ikke å fremstå som sårbar, men jeg føler jeg må fortelle min historie. Selvfølgelig skjedde det mye mer en jeg skriver, jeg skriver bare en liten brøkdel. Livet mitt har forbedra seg masse den siste tiden. Jeg har fått litt gnist tilbake, og jeg er klar for å gjøre en stor forandring!