Noen ganger her på bloggen forteller jeg om personer som inspirerer meg og som jeg beundrer. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive om tanta mi, men jeg har aldri kommet så langt. Nå syns jeg det er på tide og fortelle litt om hennes forandring gjennom årene.

I mange år var Eiren overvektig. Hun trivdes ikke med seg selv, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Hun dro til fastlegen sin, og hun ble da søkt til Tonsåsen. Tonsåsen er et sted der sykelig overvektige lærer å forandrer livsstil. Eiren veide da 130 kg.  Hun begynte i 2006 med forandringene. Tida før hun fikk plass brukte hun effektivt til å begynne prosessen. Så når hun først kom til Tonsåsen hadde hun gått ned 10 kg på egenhånd. Eiren var på Tonsåsen en stund, før hun kom hjem og skulle klare å leve sitt dagligdagse liv med den store forandringen hun holdt på med. Her er 2 bilder av Eiren før hun startet på Tonåsen. Dette var da i 2006.

Når hun kom hjem så klarte hun seg utrolig bra. Hun begynte å trene, og kostholdet var hun veldig flink med. Hun gjorde store forandringer også privat, og Eiren sto på. Hun ga seg ikke. Jeg tror du skal lete lenge etter ei dame med mer viljestyrke enn min tante. Hun er utrolig sterk, og hvis hun går inn for noe. Ja da holder hun seg til det. Jeg har tenkt mye på hvor stor forskjell det er på Eiren fra da jeg var yngre til nå. Det er helt sykt. Jeg huska ikke hvordan du så ut før jeg så på gamle bilder, og jeg klarte ikke se at det var deg. Så stor forandring! Du er den tøffeste dama jeg veit om. Her er noen bilder fra oppholdet på Tonsåsen, og 2 bilder hun selv har tatt av kroppen sin underveis. Her ser dere de store forskjellene.

Jeg vet du har jobba beinhardt for å klare å endre livsstil. Du hadde et lite tilbakefall når bestemor var syk. Jeg syns du klarte å hente deg godt inn igjen. Jeg husker du sa: Jeg MÅ bare begynne igjen. Nå er det nok!.. Du er den sterkeste personen jeg kjenner. Det krever mot, og du har den drivkraften i deg som mange skulle ønske de hadde(sånn som meg). Jeg kjenner jeg har vanskelig for å finne alle de gode ord jeg har lyst til å skrive om deg. Hvor skal jeg starte? Du er en stor inspirasjon for meg. Jeg kan sitte å snakke med deg om kosthold, trening osv. Jeg blir aldri lei. Vi har en passion for det begge to. Du setter det til liv, og jeg liker å prate om det. Du har alltid vært et flott menneske, men nå føler jeg du får vist hvordan du egentlig alltid burde vært. Du trives med deg selv, og det ser alle rundt deg. Du sprer energi, og jeg vet at du kommer til å klare å opprettholde den nye livsstilen du har jobba så hardt for. Jeg heier på deg! Se på disse bildene fra nyere tider. Se hvor flott hun er.

Sjekk den dama. Det er virkelig mulig å klare å gå ned 50 kg på egenhånd! Eiren veier i dag 80 kg. Suverent! Eiren har også slutta å røyke, og hun har slutta på alle medisiner hun måtte ta for å fungere ordentlig i hverdagen. Hun trener nå 5 dager i uka! Du er lagd av jern. Så utrolig flink.  Du ser helt fantastisk ut, og du er et helt fantastisk menneske. Jeg tar av meg hatten for deg!!

Helt tilslutt vil jeg si hvor utrolig glad jeg er i deg. Takk for at du er deg <3

Den siste tiden har jeg hørt mye om en mann som heter Chris Medina. Etter å ha hørt sangen, og historien hans så er ikke øyet mitt tørt. Jeg blir så rørt av sånne historier, og skulle ønske alle mennesker var som han. Jeg må fortelle historien i korte drag. For jeg vil at flest mulig skal høre den, og det er virkelig en historie som rører hjertet.

Chris hadde vært sammen med den samme dama i flere år. Tror de har vært sammen i 8 år. Etter en del år sammen så frir Chris til kjæresten. Hun sier ja. Og de hadde planer om å være forlovet 2 år før de gifta seg. Noen uker etter at Chris frir så blir kjæresten/forloveden utsatt for en bilulykke. Legene tror ikke hun vil overleve, men etter 1 og en halv mnd i koma våkner hun opp. Hun blir hjerneskadet, og kan ikke gå eller snakke. Chris gir ikke opp, og han stiller opp for forloveden sin hver eneste dag. Han har lovet henne og være med henne i gode og onde dager. Hun kommer nok aldri til å bli sånn som hun var, men hun kommer nok til å jobbe og trene seg oppover. Jeg blir så rørt. For en fantastisk mann! jeg har ikke ord. Han har  skrevet en sang som heter What Are Words. Den forklarer hele situasjonen, og det er min yndlingssang. Den treffer hjertet hver gang. Sjekk den ut på youtube her. 

Anywhere you are, I am near
Anywhere you go, I’ll be there
Anytime you whisper my name, you’ll see
How every single promise I keep
Cuz what kind of guy would I be
If I was to leave when you need me most

<3

Noen ganger i livet møter man mennesker som gjør stort inntrykk på deg. I dag møtte jeg ei jente som gjorde akkurat dette. Hun kom inn døra, og jeg så ikke noe feil med henne i det hele tatt. Jeg satt ved stolen min, og plutselig begynte hun å prate til alle i rommet. Jeg la da merke til at noe var galt, og jeg skjønte fort at dette ikke var noe henne hadde skyld i selv. En time senere sto jeg og noen andre ute og hun ene spurte forsiktig hva som hadde skjedd med henne, hun svarte at hun hadde vært i en bilulykke. Dette var i 2005. Hun var da 18 år gammel, og hadde hatt lappen i kun 3 uker. Hun blir 24 år i år. Hun sa selv at det har vært et helvette for henne de siste årene. Men jeg syns hun har kommer utrolig langt i prosessen for å jobbe seg opp igjen. Hun brakk nakken, og fikk skader i hjernestammen. Noe som gir problemer med motorikk, ballanse og hukommelse.

Jeg blir veldig prega når jeg hører sånne historier. Jeg syns så synd på mennesker som blir utsatt for ulykker, og kanskje aldri blir helt bra igjen. Det er urettferdig at sånne ting skal skje. Caroline som denne jenta heter er så utrolig sterk! Bare etter å ha møtt henne noen timer i dag, så beundret jeg henne. Hun sprer så mye glede rundt seg, og løsner opp stemninga i rommet med en gang. Hun snakker rett fra levra, og ler hele tiden. Hun sa veldig mye morsomt, og hun snakket mye om den fantastiske samboeren sin(som hun selv kalte han). Hun er så takknemelig for livet sitt, og personene hun har rundt seg. Hun sier hun levde i en fantasiverden. Hun hadde glemt livet hun levde før, og måtte begynne helt på nytt. Tenk deg selv hvor vanskelig bare det er. Glemme hele livet sitt. Og når du samtidig har en hjerneskade som gjør at du ikke klarer å fungere normalt. Hun har virkelig kjempa! Hun lever så og si helt normalt den dag i dag. Hun har fortsatt problemer med å gå, og hukommelsen svikter iblant. Jeg klarer ikke gjøre noe annet en å beundre Caroline. Hun er ei super nydelig jente med så mye livsglede. Hun kler seg fantastisk bra, og håret og sminken var perfekt. Hun er ei fantastisk jente!

Jeg tenker at livet er så utrolig kort, og at man må gjøre det beste ut av situasjonen sin. Jeg merker at jeg ikke har noen grunn til å klage når jeg møter mennesker som Caroline. Hun gjorde så sterkt inntrykk på meg. Hun er et levende bevis på at livet er utrolig skjørt. Hvorfor kan ikke vi alle være like blide og positive som henne? Tørre og si akkurat det som popper opp i hodet vårt? Skryte av menneskene rundt oss? Gi ros? Vi har alle mye å lære av Caroline. Jeg skulle så virkelig ønske jeg hadde den samme livsgleden som henne. Hun har faktisk holdt foredrag om ulykken hun ble utsatt for. Jeg håper en gang jeg kan høre på dette.

Det er viktig å være forsiktig i livet. Ihvertfall i trafikken. Det er så mange unge som mister livet sitt. Det er så utrolig trist og leit. Jeg er stolt over at jeg ikke er noen råkjører, og tar det forsiktig. Bruker ALLTID belte.  Jeg vil ikke gi ta unødvendige sjanser. Livet skal leves, og ikke kastes bort på tullekjøring og idioti. Vær forsiktige, det er mitt budskap!