Lenge hadde jeg en rar følelse i kroppen. Jeg følte jeg måtte ringe Aker sykehus for å finne ut av hva som skjer videre, på veien mot operasjon. Jeg ringte, og fikk snakke med ei dame som velger ut hvem som skal opereres. Jeg ga henne fødselsnr mitt, og hun sa at jeg iallefall IKKE skulle operere dette året. Jeg bare, whaaat? Også sa jeg at kirurgen hadde satt med på prioritering gruppe nr 2, og at jeg var lovet høsten 2012. Da sa hun at kirurgen hadde gjort en feil, og satt meg i den ordinære ventelista, men det skulle hun ordne opp i. Jeg ble skikkelig letta. Hun sa jeg skulle få operasjon i Mai. Jeg begynte å gråte. Dette er noe jeg har venta altfor lenge på. Jeg søkte meg til Aker i 2009, og gått på 2 kurs, gått til psykolog over lengre tid osv. Endelig føler jeg at jeg er på riktig vei. Så kom panikkfølelsen: Operere i Mai?? Det er jo bare litt over 1 mnd til. Og det er i eksamenstida. Men jeg vet at alt ordner seg, og operasjonen prioriterer jeg fremfor eksamen! Nå har jeg begynt å legge om kosten. Gruer meg litt til 3 ukers dietten, men jeg har jo et mål å se fram til, så det går nok bra. Jeg har begynt å trene 1 gang i uka på treningstudio sammen med broren min. Jeg skal begynne å trene oftere framover. Ihvertfall 1 time per dag. Jeg er så lykkelig om dagen. Bare det at jeg veit det snart er min tur. Jeg gleder meg så masse, og har fått mye støtte! Selv om noen gruer seg litt. (mamma,Tonje og Linda) <3 Det går bra! Smiler bare jeg tenker på det nye livet mitt som kommer. A very happy girl!

En stund siden jeg har blogget nå, men det er fordi jeg har vært opptatt med skole. Trenger litt tid for å komme inn i det. Jeg går på skole mandag-torsdag. Jeg går kveldsskole så jeg går fra 17 til 21. Ikke like lenge hver dag. Jeg jobber også 2 halve dager ved siden av. Har mer en nok å holde på med videre kjenner jeg. Dette kommer til å bli det tøffeste året i hele mit liv. Jeg tar 3 fag dette året, og 2 fag neste år. Har begynt med norsk, historie og matte. Norsk og historie går bra, men matte sliter jeg med. Men jeg skal prøve å ha en positiv holdning til faget, og gjøre mitt beste! Jeg studerer altså får å få generell studiekompetanse. Det er litt sært å begynne på skole igjen. Selvom det ikke er så lenge siden jeg studerte sist. Miljøet på skolen er fantastisk, og jeg har allerede blitt kjent med mange. Tror det kommer til å bli et år med mange nye utfordringer. Veldig spennende tid i vente.

Jeg har lenge vist hva jeg vil, og hva dette året kommer til å kreve av meg. I 2 mnd har jeg gleda og grua meg om hverandre. Jobben min liker jeg, og det skal bli godt å jobbe der igjen. Men skolen. Skolen den er enda litt fjern for meg. Jeg søkte skole i mai, og jeg visste jeg kom til å komme inn. Jeg ble lovet plass. Så nå skjer det faktisk om 2 dager. Jeg er tilbake på skolebenken igjen. Og nå som det nærmer seg så kommer panikkfølelsen. Jeg tenker at jeg ikke klarer det, at det ikke er noe for meg og en hel masse andre negative ting. Jeg tenker at jeg ihvertfall ikke kan slutte på skolen, siden det er noe jeg har streva etter i 2 år. Jeg vet at noen folk vil le meg opp i ansiktet, og jeg vet at noen ville blitt utrolig skuffa over meg hvis jeg valgte å slutte. Hvorfor jeg tenker sånne tanker før skolen i det hele tatt har begynt er meg selv et stort mysterium. Jeg kjenner nok meg selv altfor godt. Jeg har en tendens til å starte på noe og ikke helt gjennomføre det. Jeg kan f.eks begynne på noe å like det i noen dager, også gidder jeg ikke mer. Når jeg begynte på podium kurset så var det ok den første uka, så var det noe ordentlig dritt de neste ukene, også ble det fantastisk. Sånn er jeg. Opp og ned som en helvettes berg og dalbane. Det er det at hvis jeg ikke klikker med mennesker, og begynner å føle meg aleine som er verst. Da føler jeg at jeg ikke hører til i gruppa, og at dette ikke var tingen for meg. Jeg må klare å bryte mitt eget mønster. Vi mennesker er et eneste stort mønster. Vi følger det trygge, og det som er innenfor komfortsonen vår. Noen ganger kreves det at du bryter deg selv ut av denne sonen. Noe jeg har klart veldig bra flere ganger de siste mnd. Det å gjøre noe du aldri trodde du skulle klare gir deg en så god følelse. Siden jeg kjenner meg selv så godt, så vet jeg at på tirsdag må jeg ut av min komfortsone. Det er det jeg får panikk av. Men etter en stund så blir det bedre. Det kan ta 1 uke, 1 mnd, 2 mnd. Jeg vet at jeg bruker lang tid på å finne trygghet i en klasse/gruppe/samling. Det å gå inn i et lokalet og føle seg 100% trygg på det en gjør, og skal er en fin følelse. Det å ikke føle seg trygg er for meg den verste følelsen jeg kan ha. Jeg synker ned så dypt, og sliter veldig med å komme meg igjen. Derfor er jeg veldig spent på hvordan klassen min er. Om det er noen unge der og om det er noen jeg klikker med, med engang. Jeg er ikke en vanskelig person å komme i kontakt med. Men jeg er ikke en person som snakker høyest eller utmerker meg veldig i en forsamling. Men jeg sier et litt sjenert hei, og håper på å komme i kontakt med noen. Jeg begynner ikke på skole for å få venner, men dette er mennesker du skal se ukentlig og da burde man komme overens, og kunne kommunisere og ha det gøy. Jeg skal ihvertfall gå inn i dette 100%, og virkelig bevise for personer som ikke tror på meg at jeg faktisk klarer det her. At jeg skal klare det. Jeg er så motivert. Skal bare kvitte meg med denne stygge panikkfølelsen først. Den trenger jeg ikke. Jeg trenger bare positive mennesker som vil meg mitt beste og som støtter opp når jeg trenger det. Og jeg vet at jeg har noen fantastiske mennesker i livet mitt som kommer til å gjøre akkurat det.

Jeg tenkte jeg måtte skrive noen ord her inne om slanking, livsstilsendring osv. Mange lurer på hvorfor jeg ikke skriver om det lenger. Det er en grunn til det. Når jeg var ferdig på kurset på Aker så bestemte jeg meg for at jeg ville slankeopereres. Det var jo derfor jeg søkte meg til Aker sykehus. Man fikk også tilbud om man ville klare det på egenhånd med hjelp på et kurssted. Jeg var veldig klar for å klare det på egenhånd, og motivasjonen min var på topp i ca 2 mnd. Etter det så dalte den nedover. Jeg tenkte: “Hvorfor skal jeg gjøre dette her? Jeg klarer det ikke allikevel. Det er for vanskelig”. Når man er såpass stor som det jeg er så er det ikke gjort på 123. Man må vie hele livet sitt til det. Man må trene flere ganger om dagen, tenke kun på når og hva man skal spise. En blir rett og slett litt gal av det. Jeg bestemte meg derfor for å gjennomgå en Gastric Bypass. Jeg har fått noen kommentarer på at det er “den lette” veien å gå, men jeg skal si det en gang for alle at det er IKKE det. Fordelen er at du går fort ned, og blir som regel normalvektig. Du får en kickstart, og det er akkurat det jeg trenger. En må være klar for forandringer, og man må begynne tidlig å legge om kosten. For etter operasjon er det ikke mye mat du orker. Cluet er at du må klare å holde vekta nede. Mange tenker “åssen skal du klare det, når du ikke klarer det på andre måten?”. Det jeg tror er at jeg kommer til å få mye større motivasjon. Jeg kommer til å ha glede av å gå inn på et treningsstudio, jeg vil tørre å være med på dans. Nå føler jeg at alt hindrer meg. Jeg elsker å ta karusseller, men jeg tør ikke fordi jeg er så tung. Tenk hvor flaut det er å ikke få plass? Jeg vil kunne våge, og ikke bare sitte på sidelinja og se livet mitt bare fly forbi. Akkurat nå flyr livet forbi og jeg klarer ikke holde følget. Jeg trekker meg unna, og vil helst være for meg selv. Det er ikke sånn jeg egentlig er. Jeg er egentlig alltid med på alt(jeg var iallefall det før), og jeg ønsker ikke være den personen jeg har blitt. Jeg vil være som de andre. Kunne gjøre det som de andre kan. Er det for mye å be om?

 Jeg tror det blir vanskelig å vende seg til et helt nytt liv etter en operasjon, men jeg er så sinnsykt klar for det. Nå må jeg vente til neste år før jeg får operasjon, men i mellomtiden kommer jeg til å gjøre små forandringer, og begynne å trene. Jeg kan jo alt om livsstilsendring føler jeg. Det er bare tankene som stopper meg. Jeg er stolt av å være meg selv. Jeg er stolt over alt jeg kan. Jeg gjemmer meg litt bort i mengden, men jeg er stolt over at jeg er meg! Det finnes bare en meg, og det er meg. Jeg har tatt et valg som jeg er stolt over. Det er jeg som må leve med meg for resten av livet. Derfor har jeg valgt dette, og ingen kan ta ifra meg det. For det er min vei å gå!

Nesten hver kveld så får jeg et søt sug. Det er veldig irriterende, og jeg har virkelig ikke godt av godteri. Det jeg gjør når jeg får dette forferdelig suget, det er å lage meg en smoothie. Det hjelper veldig på søtsuget også er det jo så godt. Invester i en blender. Fins ikke noe bedre enn å bare putte masse greier oppi en bolle, også lager det seg selv på null komma niks.. Anbefaler denne smoothien på det sterkeste! Hvordan du lager denne smoothien står forklart bak på pakken. Litt frukt,litt youghurt og litt juice. Easy!

Hei. For en effektiv uke vil jeg si. Har startet med trening på Elixia. Ganske fornøyd med Elixia. Trener Mandag, Onsdag og Fredag. Når jeg ikke gjør noe annet om dagen så kan jeg liksågodt trene. Venter bare på PT time så jeg får treningsprogram. Liker best strukturert trening. Ikke bare virre rundt å ta det apparatet som passer meg best der å da. Skal melde meg på gruppe trening 1 gang i uka så jeg får litt variasjon. På Fredag skal jeg på min første spinning time. Jadda, jeg gruer meg jeg. Håper det ikke er sykt hardt, for jeg er ikke godt trent. De har zumba 4 ganger i uka også. Jippi. Det skal jeg trene masse. Elsker zumba!! Det verste av alt er at jeg ikke er noe særlig motivert for trening. Jeg har ikke noe lyst, men jeg tvinger meg selv, og tenker bare positive tanker, så det går bra. Kanskje greit å ikke ha motivasjon nå, og heller få det når jeg begynner å se at treninga begynner å funke? Jepp da, jeg er en merkelig skrue. Har bestevenninna mi som trenings buddy så jeg skal nok holde ut. Skal på ferie tur i Mai så da håper jeg kiloene har begynt å renne av. Har som første mål å gå ned 12 kg på 12 uker. Så  1 kg i uka. Dette er vist det anbefalte. Har registrert meg på vektklubb.no. Det er en fresh side, med masse info, men savner de “ekspertene” de reklamerer så for. Hmm. La oss håpe at 2011 blir et treningsår uten like. Veldig gøy å trene da. Får masse energi gjennom hele dagen! Jeg liker best å trene tidlig.  Hurra for helsa :-)

P.S: Det føltes litt godt å velge “Den nye hverdagen” taggen igjen kjenner jeg. Long time, no see.

Hei. Lenge siden jeg har blogget nå. Det skyldes at jeg føler jeg har svikta meg selv, og dere som leser bloggen min. Jeg sliter veldig med å klare å fortsette å “slanke” meg. Motivasjonen er på 0, men jeg håper og tror den kommer tilbake snart. Jeg holder meg på samme vekt, mitt mål er å ikke gå opp igjen det jeg allerede har tatt av. Det ville vært et stort nederlag om jeg gikk opp 10 kg. Jeg klarer å holde meg på samme vekt. Jeg skulle ønske jeg hadde motivasjon, og faste treningskompiser. Vurderer veldig å begynne på treningsstudio. Tror jeg trenger det, men da vil jeg ha fast treningspartner, og helst fast tid 3 dager i uka. Noen som vil være med?

Jeg går på kurs på Aker Sykehus. Beklager at jeg ikke har skrevet om kurs dagene. Har lært mye nytt! Det var ei dame på kurset som sa at henne hadde gått opp 5 kg etter at hun starta der, fordi hun syns det er så vanskelig å endre seg, ihvertfall når man går på sånt kurs. Jeg er helt enig. Jeg var godt i gang, og med en gang jeg begynte på kurset så ble jeg bare mindre og mindre motivert. Egentlig skulle det være omvendt. Psykologen sier at sånne reaksjoner er helt vanlig. Det jeg må gjøre er å sette meg REALISTISKE mål. Målene jeg hadde når jeg startet var altfor store. Så jeg kommer til å sette meg nye mål som jeg vet jeg kommer til å klare over lengre tid. For jeg SKAL klare dette her. Jeg trenger bare litt tid på meg, for jeg må føle at jeg må være klar igjen for å starte. Jeg elsker sunn mat, og jeg elsker å trene. Hvorfor er det da så vanskelig? Gjør jeg det vanskeligere enn det egentlig er? Kanskje jeg bare skal sparke meg sjøl og ræva og komme igang med treninga?

De siste ukene har jeg vært mye syk! Jeg sliter fortsatt med sårene etter blindtarm operasjonen. De verker veldig, og jeg er helt øm i magen. Navelen er verst. Jeg renser og renser, men det vil liksom ikke gi seg. Forrige uke så lå jeg nede for telling. Jeg ble veldig forkjølt, og hadde høy feber. Når jeg begynte å føle meg frisk igjen, så fikk jeg ørebetennelse. Så nå ligger jeg med et øre vondt som f…  Jeg som egentlig skulle på kurs i dag. Jeg må ringe meg syk. Det er veldig dumt, og trist at jeg ikke orker å dra. Går glipp av så mye. Helsa kommer vel først, I guess.

Jeg har gjort mye de siste ukene. Jeg har ikke festa så mye på det jeg kan huske. Endelig begynner jeg å bli så frisk i hodet at jeg klarer å være ordentlig sosial igjen. Jeg har hatt det tøft for jeg har vært langt nede. Ikke følt meg bra nok, følt meg venneløs, følt jeg ikke passer inn noen steder. Nå har jeg lært at jeg er bra nok, og hvis noen ikke liker meg eller snakker stygt om meg, så får det bare være. Jeg bryr meg ikke! Mitt liv og jeg vil leve det sånn som jeg vil. Poster et innlegg om festene(40årslag, exploit) senere i dag.

Jeg vet jeg har mista mange lesere, men jeg håper de finner veien tilbake. Jeg vil ikke svikte dere, eller meg selv. Jeg lover jeg skal skjerpe meg!!

Vi blogges!

Hei!

I dag har jeg vært på kurs igjen. Det var veldig lærerikt i dag. Endelig noe jeg VIRKELIG har nytte av. Hadde om kosthold og fysisk aktivitet. Det var ei veldig ålreit dame som hadde timene, og timene gikk fort. Jeg ville gjerne høre enda mer jeg, men men. Lærte uansett masse :-) Jeg har innsett at jeg har satt altfor store mål for meg selv. Mest når det gjelder maten. Den siste tiden har jeg kun tenkt på hva jeg ikke kan spise, og da får man jo lyst på det hele tiden. Jeg spiser jo utrolig god mat, den sunne maten er bedre enn den usunne. Jeg savner den gamle maten, for det var jo en del av meg, og mitt liv! Jeg må bare bryte ut av det “trygge mønstret” og tenke fremover, og tenke på helsa! Den er viktigere enn en mc donalds burger etc. Skal jo tross alt leve med meg selv resten av livet. En mc donalds burger skal ikke få ødelegge for meg liksom.

I dag fokuserte vi mest på kalorier. Kalorier er jo det man virkelig må tenke på når man skal gå ned i vekt. Jeg fikk helt sjokk når vi fikk vite hvor mye kalorier det var i de forskjellige matvarene.. Dette spiser vi nordmennene dag inn, og dag ut!  Man skal være bevisst på hva man stapper i kjeften. Det er sikkert og visst. Her er en kort forklaring på litt av det vi lærte på kurset :

• Måltidmønster og matvarevalg. ( Hva spiser du? hvor ofte spiser du?hvor mye spiser du til hvert måltid?
• Hva utløser spisingen? ( Sult,sug) Hvor planlagte er valgene dine?
• Generelle råd om kosthold. ( Måltidsfordeliger.Hyppige og små måltider. 3 store, og 2 små)
• Nøkkelhullet. (Dette merket sier om en matvare er sunn, MEN den behøver ikke være sunn. Det kan bare være et sunnere alternativ. F.eks en ferdig pizza. Grandiosa for eksempel. En annen pizza med mer grønnsaker på får automatisk dette nøkkelmerket. Så maten behøver ikke være sunn selv om den er merka sunn. Forvirrende? JA!)
• Lettprodukt. (Lettprodukt har 30% lavere kaloriinnhold enn den orginale varen)
• 5 om dagen.  ( Spis frukt og grønnsaker. Grønnsaker til middag regnes som 1 av 5 om dagen. Spis et eple til melllommåltid. Frukt og grønt er så utrolig viktig for kroppen!!)
• Hvis du drikker en halv liter brus/juice om dagen så må du gå 50 minutter i rask gange for å få det vekk igjen. En brus eller juice er det ca 20-25 sukkerbiter i. Velg lettbrus!)
• En liten case: Eva er 45 år gammel. Hun veier 110 kg, er 166 cm høy og har en bmi på 40. Hver dag drikker hun en halv liter brus/juice/saft. Hun bestemmer seg for å bytte til lettbrus/lettjuice/lettsaft. Hun gjør INGEN andre endringer. Innen 5 år går hun ned 13,5 kg! Helt sykt!!!

Dette var en kort gjennomgang av det vi snakket om i dag. Jeg har en liste over hvor mye kalorier det er i forskjellig mat/snacks og frukt. Jeg er helt opphengt i kalorier, men jeg må jo lære dette på en ordentlig måte. Så jeg liker å snakke kalorier :-) F.eks det er 95 kalorier i en banan, og et stykke brownie så er det 260 kalorier.. Spiser du da med god samvittighet?

Jeg kunne fortalt i flere timer om det jeg lærte i dag, men jeg har ikke så god tid nå! Jeg forteller mer underveis. Er så mye viktig å lære seg. Selv om du er tynn så burde du tenke over hva du spiser. Kroppen din trenger næring! :-)

AMEN!

Ja, jeg har ikke blogget på lenge. Har hatt mer en nok å drive med de siste dagene. Har tenkt på bloggen i flere dager, men bare tanken på å blogge har gjort meg sliten. Forrige uke hadde jeg en dag på friskgården. Da trena jeg styrke, og gikk på tur. Det var jo veldig koselig da. Spiste lunsj ute. Ingenting er som å være ute i frisk luft! Jeg hater å gå tur, men det er jo litt kos da. En gang i blant. Jeg har ikke trent så veldig mye denne uka, men jeg lover å skjerpe meg når denne nye uka kommer. Jeg føler jeg begynner å dette ut av de gode rutinene jeg hadde. Har jo begynt i ny jobb, og har hatt mer en nok å tenke på i det siste. MEN det er ingen unnskyldning. Er det vel? Nei, jeg får ta meg selv i nakkeskinnet, og virkelig begynne på’n igjen. Trening er jo så viktig. Det samme med maten! Noen ganger når jeg legger meg om kvelden så skulle jeg ønske jeg kunne våkne helt normal, og ikke ha noen bekymringer. Hvorfor kan man ikke det? Og hvorfor kan ikke jeg trylle? Verden er hard, men jeg liker å leve  ;-)  Så fra og med i morgen, er det INGEN unnasluntringer! 

Jeg skrev i stad at jeg har fått meg ny jobb. Den nye jobben er på et gamlehjem. Nærmere bestemt på en dement avdelig. Jeg må innrømme at jeg grua meg helt jævlig. Trodde alt virkelig skulle gå til helvette, og jeg var sykt redd. Men jeg fikk ganske sjokk når jeg kom dit; Det var ikke så ille allikevel ;-) Det var kjempe ålreite folk jeg jobba med, og de gamle er jo veldig gode da! :-) Jeg tror jeg kommer til å trives veldig godt. Jeg håper virkelig jeg har funnet et yrke som kan passe meg! Jeg likte meg utrolig godt der. Det er en MENINGSFULL jobb!  Gleder meg allerede til Onsdag for da skal jeg jobbe der igjen! Et pluss er jo at min gode venninne Meshiel jobber der :-) 

Ellers så har det ikke skjedd så veldig mye nytt. Jeg har hatt besøk av Tonje og det er jo alltid koselig! Hun kommer i morgen også :-) Da skal jeg lage goood middag til henne. Jeg har også vært hos min kjære kusine denne uka også. Det er trist, men jeg vet hun blir bra igjen. Må bare gi det tid. Vi var på busstur og pratet veldig mye når jeg var der. Jeg savner å kunne prate med henne sånn som før! God jenta mi <3

Dette ble et litt rotete innlegg med mye frem og tilbake, men jeg måtte jo fortelle om uka mi. Haha. Jeg skal prøve å blogge mer til uka. Jeg skal fikse meg nytt design i løpet av måneden også. Så da må jeg få tatt noen nye header bilder, og diverse. Gleder meg til å få nytt design! Blir så fort lei. Nå skal jeg straks finne senga, også allerede i morgen er det en ny uka! Håper dere alle får en fin Mandag. Me bloggast ;-)

Hei. I dag startet jeg dagen med bassengtrening. Det er mange år siden jeg har badet i basseng på den måten jeg gjorde i dag. har jo selvfølgelig badet når jeg er i syden, men det blir liksom ikke helt det samme. Jeg elsker å svømme, og har alltid likt å bade. Jeg syns det var så godt! Jeg liker ikke vise meg i badetøy, men det var ikke et eneste menneske der, og jeg har begynt å drite i det. De får ta meg som jeg er ;-) Jeg svømte i ca 1 time, også tok jeg boblebad i 15 min etterpå. Det var herlig det. Badstua funka ikke, tror jeg. Jeg fikk den iallefall ikke til å funke. Det var litt synd da. Skal spørre neste gang når jeg drar dit om den er i ustand. Det er så deilig med badstu. Svette ut dritten :-) Jeg kommer til å svømme fast hver onsdag kl 11.00. Jeg rett å slett elsker det! Jeg svømmer på hurdalsjøen hotell. Kjempe fint der! Siden jeg er blogger så må jeg jo ta bilder hvor enn jeg er. Fikk testet det nye kamera også.