Den 8. mai ble jeg slankeoperert på Aker sykehus. Jeg var ikke veldig nervøs før operasjonen. Når jeg lå i senga, og venta på å bli henta og ført opp på operasjonsbordet kjente jeg at nervøsiteten kom. Når det da kom noen og hentet tingene mine, så kom tårene. Jeg ble så redd, og gråt og gråt. Mamma var med meg, og til slutt roet jeg meg ned. Når jeg da ble hentet og venta i gangen utenfor sykestua, så ble jeg veldig skeptisk til dette. Jeg snakket med anestilegen, og hun roet meg ikke ned. Så kom det ei eldre dame. Hun roet meg helt ned og fikk meg til å smile. Hadde det ikke vært for henne så vet jeg ikke om jeg hadde klart å gjennomføre det. Fordi jeg var så redd. Man tror man er klar i hodet, men når man ligger der og vet at det bare er noen minutter igjen da kommer alt på en gang. Jeg møtte veldig mange mennesker inne på operasjonssalen, og narkoselegen sa jeg ikke skulle bry meg om at det var så mange mennesker der inne. Veldig mange hyggelige mennesker der, som tok godt vare på meg. Jeg fikk hilst på kirurgen min, Kristinsson før operasjonen, og det hjalp litt på nervene det også. Da jeg våknet fra narkosen sa dem at operasjonen hadde gått veldig fint, og jeg husker ikke mye fra den første tiden etter operasjonen. En morsom ting jeg husker var at jeg så på Kristinsson, og sa:”Det gjør vondt!” Husker ikke om jeg fikk noe svar. Jeg merka raskt luftsmertene i magen, og jeg gikk mye for at det skulle bli bedre. Jeg fikk også sterke smertestillende/morfin siden jeg hadde så vondt. Det hjalp litt. Jeg var helt utmatta etter operasjonen og sov veldig mye den dagen. Det verste for meg var den første natta. Jeg fikk ikke sove, og hadde kjempe vondt i magen. Jeg følte meg som en pingle, men sykepleierne sa at luftsmertene er noe av det verste. Jeg sov i en stol den første natta fordi det var vondt å ligge. Og når jeg ikke sov så var jeg og gikk. Det var så vondt. Men jeg kom meg gjennom natta. Kristinsson bestemte at jeg skulle være på sykehuset en natt til fordi jeg hadde så smerter. 

Dagen etter operasjonen var det på tide å prøve næringsdrikk, og suppe. Gikk bra den første dagen, men det siste jeg tenkte på etter operasjonen var mat. Jeg klarte nesten ikke få i meg noe, og konsentrerte meg heller om å få i meg drikke de første dagene. Jeg blødde litt fra endetarmen dagen etter, men det sa dem var vanlig. Når jeg kom hjem på torsdag var jeg fortsatt veldig øm i magen, men det er vanlig. Luftsmertene er borte, og det er så deilig. Min største utfordring nå er å få i meg det jeg burde. Jeg klarer ikke spise suppe og drikke næringsdrikk. Jeg blir kvalm bare jeg tenker på det. Istedenfor bruker jeg skyr blanda med litt melk. Og jeg drikker skyr drikkeyoughurt. Dette funker veldig fint for meg :-) De siste dagene har vært tøffe, og jeg hadde aldri trodd det skulle være så vanskelig. Jeg tror jeg sørger over maten i denne perioden jeg er i nå. Nå kan det hende jeg er litt personlig, men jeg vil dele min historie. Jeg har angret hver dag denne uka for at jeg gjorde det, men jeg har snakket med andre som også har operert, og de har sagt det samme. Den flytende dietten er vistnok den vanskeligste. Jeg vet jo innerst inne at dette kommer til å bli veldig bra, og at det ikke er noe å angre på. Så om noen uker så ler jeg sikkert av hvordan jeg var den første uka:-)

Jeg får i meg ca en skyr om dagen. Jeg vet dette er veldig lite, men jeg klarer ikke mer akkurat nå. I dag har jeg tenkt til å prøve litt mer. Jeg er litt slapp, og det blir en del sofakos framover. Jeg er kjempe fornøyd med den gode behandlingen jeg fikk på Aker. Fantastiske mennesker som jobber der. Tar nesten ikke noe smertestillende nå, og jeg merker at det blir bedre og bedre for hver dag som går. Det var egentlig det jeg ville si. Dere kan spørre meg om spm hvis dere vil. Jeg vet det er litt klaging på meg, men det må være lov;-) Jeg gikk ned 7,6 kg på 3ukersdietten, og har tilsammen gått ned 10,5 kg nå.

Hei. Nå er det ikke mange dagene til operasjon. 2 dager! De tre siste ukene har vært de lengste i livet mitt tror jeg. Alt har vært stress. Skole, diett osv. Men nå er jeg ferdig med prøver, innleveringer, framføringer etc. Nå gjenstår kun eksamen. Jeg ber til høyere makter om at jeg ikke kommer opp i matteeksamen. Be med meg, vær så snill! Jeg har nesten klart målet mitt. Det var å gå ned 8 kg før operasjon. Tipper jeg ikke klarer det, men jeg lever fortsatt i trua. Jeg mangler 1, 3 kg. I morgen er det kun flytende. Da har jeg kjøpt meg den eneste pulverdrikka jeg liker. Nemlig Allevo smoothie. Den er helt sinnsykt god. Og i morgen skal jeg drikke 5 av dem. Nam nam. Anbefaler alle uansett om de går på diett eller ei om å prøve den. Jeg har fått mange spørsmål om jeg gruer meg. Nei jeg gjør ikke det, men jeg kommer nok til å gjøre det i morgen. Og på tirsdag kommer jeg til å ligge i fanget på mamma og gråte. Pingle Kristin! Operasjon er operasjon. Like farlig. Jeg er klar over mulige komplikasjoner så jeg veit hva jeg går til, men allikevel håper jeg at jeg slipper unna. Og at alt går kjempe fint.

I morgen kommer det til å bli liv i leiern når jeg skal ordne i stand alt sammen.  Dagen i morgen kommer til å gå så fort. Får besøk av Tonje også. Hun måtte bare se meg før operasjon. Kun fordi hun digger meg, og jeg vet hun gruer seg veldig til jeg skal operere. Så jeg skal tilbringe litt kvalitetstid med henne. Blir veldig koselig det.

Jeg har som sagt gått på en 3ukers kur. Det har gått bra, men jeg er ærlig å sier jeg har overspist kun 3 ganger. Men dog det er 3 ganger for mye. Men overspise er kanskje at jeg har tatt meg en brødskive, kake i bursdag osv. Men hver gang har jeg fått skikkelig dårlig samvittighet. Men det er bare en fin ting. Jeg prøvde meg på brød ca 2 uker etter at jeg begynte på kuren, og jeg fikk så vondt i magen. Så tydelig at jeg ikke tåler brød. Når jeg spiste kake fikk jeg dårlig mage da også. Det er helt sykt. Har aldri reagert på sånt før. Men kroppen trives utmerket uten. Jeg har hatt halsbrann kun 1 gang på tre uker. Det er en stor bedring! Jeg hadde iallefall halsbrann annenhver dag før dietten. En ting jeg har blitt skikkelig lei, og som jeg hater er knekkebrød. Aldri vært særlig fan av det, men når jeg har spist det hver dag i 3 uker så har hat forholdet mitt til det blitt enda sterkere. Etter operasjon blir det lite knekkebrød på meg. Lager meg heller en sunn frokost av noe annet. Men jeg elsker fisk, og det har jeg spist masse av. Karbonadedeig har jeg også spist en del. Og kylling og svinefilet. Tacosalat hadde jeg dilla på en periode. Da bytta jeg ut den vanlige krydderblandinga med spisskummen. Det er så godt. Kjenner jeg får lyst på det bare jeg skriver om det. Man kan spise masse god mat på diett. Bare passe på at det er veldig lite kalorier. Jeg har målt middag hver dag. Man blir litt lei av det, men jeg tok det valget istedefor å leve på pulver i 3 uker. Nutrilett smaker dritt. Allevo shaker er bedre, men ikke super godt det heller. Å siden det er livstilsendring så føler jeg at det er smart å velge mat fordi man lærer så mye. Det har iallefall jeg gjort. Vær realistisk.

Hvis du syns dette innlegget er rotete, så er jeg helt enig. Jeg føler jeg har så mye på hjertet akkurat nå. så jeg bare skriver det rett ut jeg. Jeg klarer ikke sette ord på hvor glad jeg er for all støtte jeg har fått. Jeg trodde nok jeg skulle få litt mer negative kommentarer osv. Siden slankeoperasjon er den letteste løsningen. (!!!??) Jeg blir så sinna når jeg leser på nettet, og leser så mange stygge kommentarer om at det bare er å spise mindre, trene mer osv. Dere aner ikke hva dere snakker om. Å en tynn person skal ikke komme til meg å si hva JEG skal gjøre. Hadde du vært i mine sko så skulle jeg lytta. Og dere som skriver dritt er omtrent alltid anonyme. Så ikke veit jeg. Kanskje dere er super feite selv? Dette har vært en lang prosess for meg å gå igjennom. Jeg søkte i 2009, og nå i 2012 skal jeg opereres. Jeg har gått til psykolog over en lang periode. Jeg har vært på 2 kurs om livstilsendring. Jeg har lært utrolig mye. Mye mer enn jeg hadde gjort på ett par uker på opphold på kanskje Tonsåsen osv. Jeg er spent på hvordan oppfølginga er på sykehuset. For om man skal lykkes så må man ha ordentlig oppfølging. Og hvis man veit at man er på bærtur så må man søke hjelp før det er for seint. Jeg veit med meg selv at jeg aldri vil tilbake til denne vekta, og dette livet. Fordi det er ikke noe liv. Man bare eksisterer. Jeg har ikke hatt noe glede i livet mitt på lenge. Jeg har gode venner, god familie osv, men inni meg har jeg hatt det vondt og vært mye lei meg fordi jeg aldri føler at jeg er bra nok. Jeg ser så frem til den dagen jeg er fornøyd med meg selv, og veit at jeg passer inn sånn som alle andre. Det er på tide at Kristin kommer tilbake og får leve livet. Jeg fortjener det. Jeg trodde ikke jeg kom til å klare skolen, men det klarte jeg faen meg, og det er jeg så stolt av. Dessuten har jeg blitt kjent med mange fantastiske mennesker. Selv om jeg ikke har sagt det, så er det de som har fått meg igjennom skolen. Det å vite at jeg har hatt den tryggheten. Og de har alle vært så inkluderende. Det har vært en kjempe fin tid i livet mitt, dette året.

Nå tror jeg at jeg skal sette en strek på dette innlegget. Jeg er overklar for senga. Vært i koselig bursdag til Maria i dag. Hadde med kamera, men glemte å ta bilder. Det er ikke likt meg. Tok et bilde av meg selv før jeg dro da. Det glemmer jeg aldri. Haha. Men vi blogges om ikke så lenge:-)

Da er atter en skoleuke over. Men skolearbeidet henger på skuldrene mine. Jeg har matte og historie å jobbe med i helga. Nå er det bare 2 dager til jeg begynner på 1000 kalori diett før operasjon. Herregud, det nærmer seg nå. Før operasjonen den 8.mai har jeg mattetentamen den 3.mai, og norsk skrivedag den 5. mai. Tirsdagen som kommer har jeg framføring i historie. Jeg kjenner det knyter seg litt i magen med tanke på alt jeg må gjøre før operasjon. Tenk om jeg kommer opp i eksamen i alle fagene jeg tar. Det blir stress. Heldigvis har jeg veldig forståelsefulle lærere, og jeg er sikra standpunkt karakterer i alle fag.

Det er litt sykt å tenke på at om kun 25 dager så ligger jeg på operasjonsbordet og skal fjerne ca 95% av magesekken. Dette er en operasjon jeg har venta på siden slutten av 2009/2010. Endelig ble det min tur. Jeg er prioritering nr.2 fordi jeg har PSO(hormonsykdom). Den sykdomen plager meg så mye i det daglige at jeg tror jeg snart blir gal. Legen sa jeg vil merke stor forbedring kun etter 6 mnd. Det blir bra. Kanskje jeg også kan begynne å føle meg som ei jente igjen? Det har ikke gått opp for meg enda at jeg faktisk skal operere i mai. Det kom plutselig så fort på meg. Jeg tror nok de 3 ukene før operasjon blir tøffe, med tanke på at jeg skal ha så lite kalorier. Det blir som å starte et helt nytt liv. Et liv jeg gleder meg til å kunne leve. Jeg har ikke fått noe negativt fra folk jeg kjenner om at jeg skal operere. De er bekymra siden det er jo en operasjon. Men uansett hvilken operasjon det er så er det nesten like ille. Jeg har sett mye negativt om slankeoperasjon i media den siste tiden. Tror virkelig folk at man sitter på ræva å blir slank? Det operasjonen gjør er at du spiser lite, og man må jo trene ved siden av. Operasjonen gir deg en kick start, og det er det jeg trenger. Jeg trenger den kick starten som garanterer meg vektnedgang. Mange kan si at “Du har ikke prøvd nok”. Da sier jeg bare vær i mine sko, lev mitt liv. Da tror jeg de fleste hadde holdt kjeft. Å bære på 60 kg for mye er ikke noe fint liv. Det hindrer meg i å leve det livet jeg vil. Jeg er ung, og har enda mye mer å oppleve i ungdomstiden min. De siste årene har jeg ikke hatt lyst til å gjøre noenting fordi jeg aldri har følt meg bra nok. Jeg gikk litt fram og tilbake om jeg faktisk skulle ta operasjon, men jeg vet at jeg aldri kommer til å nå idealvekta uten den hjelpa som operasjonen gir. Og ja jeg har prøvd andre metoder. Jeg har lært mye om operasjon av ernæringsfysiologer, og av andre jeg kjenner som har gjennomgått operasjon, og jeg vet hva jeg går til. Jeg vet om komplikasjoner jeg kan få. Men dette er min sjanse til å få et mye bedre liv. De som er imot er bare minsunnelige. Jeg gleder meg stort til den 8.mai. Det er attpåtil frigjøringsdagen. Det blir dagen da Kristin blir frigjort fra det “gamle” livet. Jeg kommer til å blogge mye i tiden framover. Det er fint å ha et sted å skrive ned tanker og følelser. Skole er 1.pri, og jeg veit alt kommer til å gå bra. Nå skal jeg bli kjempe frisk, siden jeg har vært dårlig i 2 uker. Også skal jeg nyte helgen. Er bedt på raclette hos broren min i morgen så det blir et godt måltid. Vi blogges, og nyt helgen mine “mange” lesere! 

Denne uken har gått så sinnsykt fort. Jeg avslutta uka med matteprøve, som jeg føler gikk bra. God følelse rett før ferie, det liker jeg. Nå er det hyttetur med familie som står for tur. Drar på lørdag, og kommer igjen fredag eller lørdag uka etter. Så drar jeg videre til Kiel med tanta mi, kusine mi og hennes kjæreste. Det blir koselig det. Litt shopping i Tyskland har aldri skada noen.

Jeg vil også skrive her at jeg har fått dato for operasjon. Den skjer 8 mai. Jeg fikk litt sjokk når jeg så at det var så tidlig i mai. Det er jo bare litt over 1 månede igjen. I dag avslutta jeg arbeidspraksisen min på ungdomsskolen. Nå er det kun tid for skole, og meg selv. Jeg begynte med endringer for litt siden, og jeg vet det blir en beintøff tid framover. Man skal gå ned litt før operasjon pga kirurgen må flytte på leveren for å komme fram til tarmen, og da burde det være minst mulig fett rundt leveren. Det blir en veldig spennende tid framover. Begynner på 3-ukers kuren rundt den 15 april. 1000 kalorier pr dag blir en prøvelse, men når man har et så stort mål å se fram imot så blir det bra. Har fått snakket med skolen om eksamen osv, og alt ordner seg. Nå kan jeg bare nyte tiden fremover. Det skal bli så bra og endelig få operasjon. Å vente 3 år, er ikke mye kult. Men jeg har lært utrolig mye om meg selv, om ernæring, og jeg har vokst veldig som person det siste året. Jeg tror jeg aldri kommer til å føle meg 100% klar for operasjon, men jeg veit at det kommer til å bli kjempe bra! Mange spør om jeg gruer meg. Det gjør jeg. Men mest gleder jeg meg. Det er menneskelig å grue seg til å operere. Uansett om det er en liten operasjon eller en stor en. Det kommer til å bli mye blogginnlegg her fremover. Alt fra mat, trening, frustrasjon. Fint å ha en blogg der jeg kan slippe ut all frustrasjon. Håper dere vil følge meg på min reise til et sunt og bedre liv.

Så vil jeg ønske dere alle(ikke at jeg har så mange blogglesere) en kjempe fin påske. Kos dere!

Lenge hadde jeg en rar følelse i kroppen. Jeg følte jeg måtte ringe Aker sykehus for å finne ut av hva som skjer videre, på veien mot operasjon. Jeg ringte, og fikk snakke med ei dame som velger ut hvem som skal opereres. Jeg ga henne fødselsnr mitt, og hun sa at jeg iallefall IKKE skulle operere dette året. Jeg bare, whaaat? Også sa jeg at kirurgen hadde satt med på prioritering gruppe nr 2, og at jeg var lovet høsten 2012. Da sa hun at kirurgen hadde gjort en feil, og satt meg i den ordinære ventelista, men det skulle hun ordne opp i. Jeg ble skikkelig letta. Hun sa jeg skulle få operasjon i Mai. Jeg begynte å gråte. Dette er noe jeg har venta altfor lenge på. Jeg søkte meg til Aker i 2009, og gått på 2 kurs, gått til psykolog over lengre tid osv. Endelig føler jeg at jeg er på riktig vei. Så kom panikkfølelsen: Operere i Mai?? Det er jo bare litt over 1 mnd til. Og det er i eksamenstida. Men jeg vet at alt ordner seg, og operasjonen prioriterer jeg fremfor eksamen! Nå har jeg begynt å legge om kosten. Gruer meg litt til 3 ukers dietten, men jeg har jo et mål å se fram til, så det går nok bra. Jeg har begynt å trene 1 gang i uka på treningstudio sammen med broren min. Jeg skal begynne å trene oftere framover. Ihvertfall 1 time per dag. Jeg er så lykkelig om dagen. Bare det at jeg veit det snart er min tur. Jeg gleder meg så masse, og har fått mye støtte! Selv om noen gruer seg litt. (mamma,Tonje og Linda) <3 Det går bra! Smiler bare jeg tenker på det nye livet mitt som kommer. A very happy girl!

Denne bloggen er inne i en tørkeperiode. Jeg er så utrolig dårlig på å sette meg ned å faktisk skrive hva jeg holder på med. Det skjer jo litt spennende ting en gang i blant. Er opptatt med skolearbeid og diverse, men nå må jeg slutte å lage unnskyldninger for å ikke blogge. Jeg har mistet mye av motivasjonen min etter jul, når det gjelder skole. Jeg kommer jo ikke til å slutte, men etter jul var det ekstra vanskelig å begynne igjen. Var nokså fornøyd med karakterene mine, men jeg må jobbe enda litt hardere for å nå målet mitt. Det beste er å ha mål å strekke seg til. Uten mål og mening blir skolen dårlige greier. Ihvertfall for meg. Har også tenkt mye på hva jeg skal studere videre, og det blir nok lektor utdanning på meg. Jeg tror læreryrket hadde passet meg bra. Jeg skal ihvertfall studere norsk, ikke helt sikkert hvilke andre fag jeg vil bli lærer i enda. Når det begynner å nærme seg så skal jeg nok være helt sikker på at jeg har valgt rikitg. Tar jeg lektor utdanning er jeg ferdig utdanna når jeg er 28 år. Det er mange år med skole det, men jeg liker skole godt. Ihvertfall når det er noe som interesserer meg. Så tommel opp for det.

Jeg har en gledelig nyhet å dele også. Jeg er gravid.. Neida. Jeg har endelig fått innkalling til preoperasjonkurs på Aker den 13. Februar. Jeg er så glad for at det endelig skjer noe på den fronten. Nå har jeg venta på slankeoperasjonen lenge. Så jeg er spent på hvor lang tid det tar fra jeg har vært på kurset til jeg får operasjon. Kan nok hende jeg er operert før Mai. Jeg gleder meg! Men med min flaks får jeg sikkert operasjon midt under eksamens tida, men heldigvis ordner det seg både med det ene og det andre. Er litt kjedelig å ikke ta eksamen når jeg har jobba så hardt for det hele året, også kan jeg jo liksom ikke si nei til operasjonen heller. Operasjonen er første prioritet uansett. Jeg vet at det er noen som gruer seg til jeg skal operere. De er redde for at noe skal gå galt under operasjonen og noen er redde for at jeg skal forandre meg så mye. Men så lenge man har hode og hjertet på rett sted så tror jeg det går bra. I det offentlige får man oppfølging både før, etter og underveis. Så hvis hodet mitt skulle forandre seg så får dere sende meg til psykologen. Hehe. Jeg ser iallefall veldig fram til det. Det skal bli så bra å bli normal. Hadde det bare vært meg i denne verden så hadde jeg ikke brydd meg om åssen jeg så ut, men dessverre så er det ikke lett for ei overvektig jente. Føler meg ikke bra nok, og hater virkelig å føle at jeg ikke passer inn. Jeg smiler og er glad, men inni meg så har jeg det ikke alltid like bra. Jeg gleder meg til å få selvtilliten. Lei av å spille det spillet jeg gjør. Tror jeg setter en strek for dette nå, og oppdaterer nærmere om hva som kommer til å skje :-)

En forferdelig ting som har skjedd i det siste er at pcen min har blitt syk, så jeg får ikke postet resten av de oppskriftene jeg hadde tenkt til å legge ut. Må få fiksa pcen på en eller annen måte. Jeg har så mye musikk og bilder på den som jeg ikke vil miste. Må nok kjøpe en ekstern hardisk. Det er så typisk at alt skal gå duken samtidig. Bilen min er et eget kapittel om dagen. Bremsene som det ikke er lenge siden vi skifta begynner å kødde igjen.. Servo olje lekkasje, som gjør at jeg så og si hver dag må etterfylle. Noe som begynner å bli irriterende. Og jeg tror vifta begynner å tulle. Jeg tror kanskje jeg får ny bil til påsken. Håper virkelig det! Bilen min er ikke verdt mer en vrakpanten uansett. På bygda er det sinnsykt dårlig kollektiv tilbud så jeg får ikke tatt buss til jobben eller skolen, noe som suger. Lang reise vei hver dag. Begynner å bli en smule lei. Jaja, noe får man ikke gjort noe med! Politikerne i Hurdal lovet at det skulle gå flere busser her, men ingenting skjer. Elsker tomme løfter!

Nå tror jeg at jeg har fått oppdatert dere med det som har skjedd i det siste. Ikke verst til å være meg! Skal prøve å bli bedre til å blogge, og jeg håper dere alle får en fin uke videre. Har akkurat sett season finale av Kim and Kourtney Take NYC. Trist! Jeg er avhengig av Keeping up with the Kardashian. Jøss, da veit dere det også! Blogges :-)

På fredag dro jeg til Danmark med fantastiske mennesker. Gjengen fra Aker er som en liten familie. Spiste deilig buffet mat, og drakk masse godt drikke. Både på veien opp og ned. Måtte reparere. Men det tok fort slutt siden mr halsbrann kom. Stena Line er ikke min favoritt båt, men med gode venner så fungerte det. Håper virkelig vi kan få til en sånn tur igjen. Det var kos! Tok latterlig lite bilder, men har samlet noen iallefall.

<3

Etter en lang dag på kurs var det jammen meg godt å komme hjem igjen. Selvfølgelig var jeg så trøtt, og hadde vondt i hodet så jeg måtte legge meg ned å ta en liten dupp. Da jeg våknet hadde jeg sykt migrene. Jeg har aldri migrene, så jeg hadde vondt. Kjente jeg ble skikkelig kvalm. Heldigvis er det over nå. Nå gleder jeg meg bare til morra dagen. La natta gå fort fort fort.

I morgen drar jeg på en liten tur til Danmark. Gleder meg skikkelig til det. Det er Aker gjengen jeg drar sammen med. Tanta mi skal også være med da. Gleder meg til å se alle igjen!  Dette blir en kanonbra tur! Har aldri vært på Stena Line, så skal bli spennende å se åssen denne båten er. Vi skal iallefall på SPA. Jeg har aldri vært på spa så det gleder jeg meg til. Herlig herlig! Nå driver jeg altså å pakker. Jeg er så utrolig flink til å overpakke. Et døgn, hvor mye klær trenger man egentlig? Jeg går etter denne her: Tenkattehvisatte. Skal gjøre mitt beste for å begrense meg. Hodet mitt må bare forstå at jeg ikke trenger alt mulig med meg. Jeg tror jeg må gå for bag istedefor koffert. Ingen koffert er stor nok. Skal jo handle litt på båten også. Kanskje jeg skal ta en sekk med meg også? hmm. Finner ut av det i morgen tidlig. Nå er kroppen temelig sliten, og det samme er hode. Legge seg tidlig i dag høres som en perfekt plan for meg. Jeg skal kose meg frem til Lørdag, og vi blogges når jeg kommer tilbake.

Hei. Lenge siden jeg har blogget nå. Det skyldes at jeg føler jeg har svikta meg selv, og dere som leser bloggen min. Jeg sliter veldig med å klare å fortsette å “slanke” meg. Motivasjonen er på 0, men jeg håper og tror den kommer tilbake snart. Jeg holder meg på samme vekt, mitt mål er å ikke gå opp igjen det jeg allerede har tatt av. Det ville vært et stort nederlag om jeg gikk opp 10 kg. Jeg klarer å holde meg på samme vekt. Jeg skulle ønske jeg hadde motivasjon, og faste treningskompiser. Vurderer veldig å begynne på treningsstudio. Tror jeg trenger det, men da vil jeg ha fast treningspartner, og helst fast tid 3 dager i uka. Noen som vil være med?

Jeg går på kurs på Aker Sykehus. Beklager at jeg ikke har skrevet om kurs dagene. Har lært mye nytt! Det var ei dame på kurset som sa at henne hadde gått opp 5 kg etter at hun starta der, fordi hun syns det er så vanskelig å endre seg, ihvertfall når man går på sånt kurs. Jeg er helt enig. Jeg var godt i gang, og med en gang jeg begynte på kurset så ble jeg bare mindre og mindre motivert. Egentlig skulle det være omvendt. Psykologen sier at sånne reaksjoner er helt vanlig. Det jeg må gjøre er å sette meg REALISTISKE mål. Målene jeg hadde når jeg startet var altfor store. Så jeg kommer til å sette meg nye mål som jeg vet jeg kommer til å klare over lengre tid. For jeg SKAL klare dette her. Jeg trenger bare litt tid på meg, for jeg må føle at jeg må være klar igjen for å starte. Jeg elsker sunn mat, og jeg elsker å trene. Hvorfor er det da så vanskelig? Gjør jeg det vanskeligere enn det egentlig er? Kanskje jeg bare skal sparke meg sjøl og ræva og komme igang med treninga?

De siste ukene har jeg vært mye syk! Jeg sliter fortsatt med sårene etter blindtarm operasjonen. De verker veldig, og jeg er helt øm i magen. Navelen er verst. Jeg renser og renser, men det vil liksom ikke gi seg. Forrige uke så lå jeg nede for telling. Jeg ble veldig forkjølt, og hadde høy feber. Når jeg begynte å føle meg frisk igjen, så fikk jeg ørebetennelse. Så nå ligger jeg med et øre vondt som f…  Jeg som egentlig skulle på kurs i dag. Jeg må ringe meg syk. Det er veldig dumt, og trist at jeg ikke orker å dra. Går glipp av så mye. Helsa kommer vel først, I guess.

Jeg har gjort mye de siste ukene. Jeg har ikke festa så mye på det jeg kan huske. Endelig begynner jeg å bli så frisk i hodet at jeg klarer å være ordentlig sosial igjen. Jeg har hatt det tøft for jeg har vært langt nede. Ikke følt meg bra nok, følt meg venneløs, følt jeg ikke passer inn noen steder. Nå har jeg lært at jeg er bra nok, og hvis noen ikke liker meg eller snakker stygt om meg, så får det bare være. Jeg bryr meg ikke! Mitt liv og jeg vil leve det sånn som jeg vil. Poster et innlegg om festene(40årslag, exploit) senere i dag.

Jeg vet jeg har mista mange lesere, men jeg håper de finner veien tilbake. Jeg vil ikke svikte dere, eller meg selv. Jeg lover jeg skal skjerpe meg!!

Vi blogges!

Hei!

I dag har jeg vært på kurs igjen. Det var veldig lærerikt i dag. Endelig noe jeg VIRKELIG har nytte av. Hadde om kosthold og fysisk aktivitet. Det var ei veldig ålreit dame som hadde timene, og timene gikk fort. Jeg ville gjerne høre enda mer jeg, men men. Lærte uansett masse :-) Jeg har innsett at jeg har satt altfor store mål for meg selv. Mest når det gjelder maten. Den siste tiden har jeg kun tenkt på hva jeg ikke kan spise, og da får man jo lyst på det hele tiden. Jeg spiser jo utrolig god mat, den sunne maten er bedre enn den usunne. Jeg savner den gamle maten, for det var jo en del av meg, og mitt liv! Jeg må bare bryte ut av det “trygge mønstret” og tenke fremover, og tenke på helsa! Den er viktigere enn en mc donalds burger etc. Skal jo tross alt leve med meg selv resten av livet. En mc donalds burger skal ikke få ødelegge for meg liksom.

I dag fokuserte vi mest på kalorier. Kalorier er jo det man virkelig må tenke på når man skal gå ned i vekt. Jeg fikk helt sjokk når vi fikk vite hvor mye kalorier det var i de forskjellige matvarene.. Dette spiser vi nordmennene dag inn, og dag ut!  Man skal være bevisst på hva man stapper i kjeften. Det er sikkert og visst. Her er en kort forklaring på litt av det vi lærte på kurset :

• Måltidmønster og matvarevalg. ( Hva spiser du? hvor ofte spiser du?hvor mye spiser du til hvert måltid?
• Hva utløser spisingen? ( Sult,sug) Hvor planlagte er valgene dine?
• Generelle råd om kosthold. ( Måltidsfordeliger.Hyppige og små måltider. 3 store, og 2 små)
• Nøkkelhullet. (Dette merket sier om en matvare er sunn, MEN den behøver ikke være sunn. Det kan bare være et sunnere alternativ. F.eks en ferdig pizza. Grandiosa for eksempel. En annen pizza med mer grønnsaker på får automatisk dette nøkkelmerket. Så maten behøver ikke være sunn selv om den er merka sunn. Forvirrende? JA!)
• Lettprodukt. (Lettprodukt har 30% lavere kaloriinnhold enn den orginale varen)
• 5 om dagen.  ( Spis frukt og grønnsaker. Grønnsaker til middag regnes som 1 av 5 om dagen. Spis et eple til melllommåltid. Frukt og grønt er så utrolig viktig for kroppen!!)
• Hvis du drikker en halv liter brus/juice om dagen så må du gå 50 minutter i rask gange for å få det vekk igjen. En brus eller juice er det ca 20-25 sukkerbiter i. Velg lettbrus!)
• En liten case: Eva er 45 år gammel. Hun veier 110 kg, er 166 cm høy og har en bmi på 40. Hver dag drikker hun en halv liter brus/juice/saft. Hun bestemmer seg for å bytte til lettbrus/lettjuice/lettsaft. Hun gjør INGEN andre endringer. Innen 5 år går hun ned 13,5 kg! Helt sykt!!!

Dette var en kort gjennomgang av det vi snakket om i dag. Jeg har en liste over hvor mye kalorier det er i forskjellig mat/snacks og frukt. Jeg er helt opphengt i kalorier, men jeg må jo lære dette på en ordentlig måte. Så jeg liker å snakke kalorier :-) F.eks det er 95 kalorier i en banan, og et stykke brownie så er det 260 kalorier.. Spiser du da med god samvittighet?

Jeg kunne fortalt i flere timer om det jeg lærte i dag, men jeg har ikke så god tid nå! Jeg forteller mer underveis. Er så mye viktig å lære seg. Selv om du er tynn så burde du tenke over hva du spiser. Kroppen din trenger næring! :-)

AMEN!