Mistet motivasjon og sykdom.
Hei. Lenge siden jeg har blogget nå. Det skyldes at jeg føler jeg har svikta meg selv, og dere som leser bloggen min. Jeg sliter veldig med å klare å fortsette å “slanke” meg. Motivasjonen er på 0, men jeg håper og tror den kommer tilbake snart. Jeg holder meg på samme vekt, mitt mål er å ikke gå opp igjen det jeg allerede har tatt av. Det ville vært et stort nederlag om jeg gikk opp 10 kg. Jeg klarer å holde meg på samme vekt. Jeg skulle ønske jeg hadde motivasjon, og faste treningskompiser. Vurderer veldig å begynne på treningsstudio. Tror jeg trenger det, men da vil jeg ha fast treningspartner, og helst fast tid 3 dager i uka. Noen som vil være med?
Jeg går på kurs på Aker Sykehus. Beklager at jeg ikke har skrevet om kurs dagene. Har lært mye nytt! Det var ei dame på kurset som sa at henne hadde gått opp 5 kg etter at hun starta der, fordi hun syns det er så vanskelig å endre seg, ihvertfall når man går på sånt kurs. Jeg er helt enig. Jeg var godt i gang, og med en gang jeg begynte på kurset så ble jeg bare mindre og mindre motivert. Egentlig skulle det være omvendt. Psykologen sier at sånne reaksjoner er helt vanlig. Det jeg må gjøre er å sette meg REALISTISKE mål. Målene jeg hadde når jeg startet var altfor store. Så jeg kommer til å sette meg nye mål som jeg vet jeg kommer til å klare over lengre tid. For jeg SKAL klare dette her. Jeg trenger bare litt tid på meg, for jeg må føle at jeg må være klar igjen for å starte. Jeg elsker sunn mat, og jeg elsker å trene. Hvorfor er det da så vanskelig? Gjør jeg det vanskeligere enn det egentlig er? Kanskje jeg bare skal sparke meg sjøl og ræva og komme igang med treninga?
De siste ukene har jeg vært mye syk! Jeg sliter fortsatt med sårene etter blindtarm operasjonen. De verker veldig, og jeg er helt øm i magen. Navelen er verst. Jeg renser og renser, men det vil liksom ikke gi seg. Forrige uke så lå jeg nede for telling. Jeg ble veldig forkjølt, og hadde høy feber. Når jeg begynte å føle meg frisk igjen, så fikk jeg ørebetennelse. Så nå ligger jeg med et øre vondt som f… Jeg som egentlig skulle på kurs i dag. Jeg må ringe meg syk. Det er veldig dumt, og trist at jeg ikke orker å dra. Går glipp av så mye. Helsa kommer vel først, I guess.
Jeg har gjort mye de siste ukene. Jeg har ikke festa så mye på det jeg kan huske. Endelig begynner jeg å bli så frisk i hodet at jeg klarer å være ordentlig sosial igjen. Jeg har hatt det tøft for jeg har vært langt nede. Ikke følt meg bra nok, følt meg venneløs, følt jeg ikke passer inn noen steder. Nå har jeg lært at jeg er bra nok, og hvis noen ikke liker meg eller snakker stygt om meg, så får det bare være. Jeg bryr meg ikke! Mitt liv og jeg vil leve det sånn som jeg vil. Poster et innlegg om festene(40årslag, exploit) senere i dag.
Jeg vet jeg har mista mange lesere, men jeg håper de finner veien tilbake. Jeg vil ikke svikte dere, eller meg selv. Jeg lover jeg skal skjerpe meg!!
Vi blogges!


