Nå er det 1 år og 6 måneder siden du døde. Tiden flyr så fort. Jeg syns det ikke er lenge siden du var her med oss. I dag har du bursdag. Du blir 68 år. Jeg savner deg så mye, og jeg skulle så ønske du var her nå. Du var den beste, og kjærligste bestemoren noen kan be om, og du var alltid her for oss når vi trengte deg. Det var kreften som tok livet av deg, du kjempa så tappert, men den tok overhånd. Du beviste hvor tøff og sterk du var når det sto på som verst. Du hadde så lyst til å leve, men dette var noe du ikke kunne styre. Jeg er så glad for at du fikk være hjemme når du sovnet inn. Glemmer aldri den kvelden. Det var så fint å kunne sitte der med deg. Selv om jeg var livredd, så er det noe av det fineste jeg har opplevd. Du sovnet så stille inn.  Du fikk endelig fred. Du fikk hvile. Du fikk endelig møte bestefar igjen. Du var så nydelig der du lå. Du fikk ligge hjemme til dagen etter, og det var så fint. Selv om det var trist, og jeg var helt knust, så følte jeg du var der på mange måter. Jeg savner deg så utrolig masse, og jeg håper en dag jeg får se deg igjen. Selv om jeg ikke tror på livet etter døden, så vet jeg at jeg skal se deg igjen. Jeg er så glad mamma har filmet masse fra barndommen våres. Du er på så mange av filmene. En dag skal jeg sette meg ned og se igjennom filmene. Det skal bli godt å se deg igjen :-)

Du blir aldri glemt, og minnene er så dyrbare. Min aller kjæreste bestemor♥♥ Gratulerer med dagen!

“VI UNNER DEG HVILEN, MEN SAVNER DEG SÅRT”

Etter at jeg begynte på kurs har jeg tenkt mye på årsaken til at jeg er overvektig. Det er jo alltid en grunn. En grunn kan jo være at du er kjempe glad i mat, og dytter og dytter. Og en annen grunn kan være at du ikke gidder å trene. Jeg har trodd jeg har hørt til disse kategoriene. Jeg tror jeg har tatt feil. Jeg har begynt å tenke tilbake på barndommen min. Jeg husker ikke helt når jeg begynte å bli overvektig, men jeg var det fra 1. klasse. Og etter det så gikk det vel bare oppover og oppover. Jeg tenker tilbake på når jeg gikk i 4 klasse, livet mitt ble totalt forandret. Mamma fikk seg ny kjæreste. Hun ble sammen med en psykopat. Skjønner ikke hvorfor jeg blogger om dette, men jeg må på en måte få det ut. Vi hadde det fint sammen i starten, ikke noe problemer, og han var jo veldig snill mot oss. Etter en stund så forandret det seg veldig. Han ble bare mer og mer aggresiv mot oss. Det gikk så langt at jeg og søstra mi måtte flytte til tanta våres. Vi kunne ikke bo hjemme. Jeg har 4 søsken, men broren min bodde ikke hjemme på det tidspunktet. Eller jo, men han var så og si aldri hjemme. Eldste søstra mi bodde hos kjæresten sin. Og hun andre rømte til den eldste søstra mi for hun ville ikke bo hjemme. Så det var jeg og søstra mi igjen hjemme bare. Det var mange netter jeg måtte løpe ned til bestemora mi for jeg var så redd. Andre ganger løp jeg til tanta mi. Jeg løp barbeint dit en gang, klokka var rundt 4 på natta/morgenen. Tenk at jeg husker alle disse detaljene etter så mange år! Vi var innblandet i barnevernet i 2 år, og de ville jo helst ha oss i fosterhjem, men det ble aldri noe av. Jeg ville ikke det heller. Jeg ville bo med mamma jeg. Uten psykopaten. Jeg tror mamma klandrer seg selv mye den dag i dag for at det gikk så langt, men jeg føler på ingen måter at hun har noe som helst skyld. Det tok henne 4 år og bli kvitt han! MEN hun klarte det. En psykopat hjernevasker deg totalt. Jeg følte ofte i disse 4 årene at hun alltid valgte han ovenfor oss. Vi er jo barna hennes. Hvordan kunne hun? Jeg vet med meg selv den dag i dag at hvis hun virkelig måtte velge, så hadde hun valgt barna sine. For hun har alltid vært en helt utrolig god mamma! Hun møtte bare feil fyr, og det gikk veldig hardt utover meg.

Grunnen til at jeg ble overvektig var at jeg gikk inn i en sorg. En sorg hvor jeg var mye lei meg, redd, frustrert, sint og oppgitt. Jeg var redd for at vi ikke skulle ha mat i kjøleskapet, jeg var redd for at jeg ikke skulle få spise meg mett. Vi hadde jo alltid mat, men det var underbevissten som var redd for alt dette. Jeg mista jo hele barndommen min fra jeg var 10 år. Jeg hadde det forferdelig vondt, en smerte jeg ikke kan beskrive. Jeg var redd for at mamma skulle dø for at han var så slem, jeg var redd for at han skulle skade søskna mine. Det eneste jeg fant “trøst” i var maten. Jeg spiste når jeg var sint og når jeg var lei meg. Jeg hadde det ikke noe bra på barneskolen. Jeg fikk så temperamang. Det har jeg fortsatt. Det er faktisk noe jeg sliter veldig med. Jeg blir bråsint, og klikker. Det har blitt bedre med årene, men jeg prøver å bedre meg enda mer. Jeg har så masse følelser. Jeg takler ikke at noen kjefter på meg. Da begynner jeg å gråte med en gang. Det er helt forjævlig å ha det sånn. Jeg ville jo bare ha en normal familie,men det hadde jeg ikke. Jeg husker jeg gikk ut i stua hjemme en gang, jeg så ut mot vinduet og da så jeg hode til psykopaten, jeg trodde jeg skulle besvime. Dette var jo etter han hadde flytta ut. Han var så jævla idiot for han skulle alltid komme å plage oss om natta, og vi kunne aldri være helt trygge. Jeg sliter med nattesøvnen den dag i dag pga han. Jeg tenker på de mange nettene når mamma vekte oss og sa at nå var han på vei, og politiet var også på vei. De kom så og si hver helg. Jeg er så redd om natta, og det går ikke over. Jeg tenker; Tenk om han plutselig bare kommer og lager helvette? Man vet jo aldri. Selv om dette er mange år siden. Jeg prøver å ikke tenke på det, men det er ikke så lett. Det har virkelig satt spor i meg. Det er litt rart jeg skriver dette, for jeg har ikke sagt hva jeg har følt om dette før. Har bare oversett alt med denne saken, og bare tenk fremover. Men nå har jeg begynt å tenkt tilbake. Jeg tror det er bra og få det ut, og vite at noen der ute hører hva jeg har å si, og hvordan jeg har hatt det. Det er IKKE min skyld at jeg har blitt overvektig. Det er faktisk ikke min skyld.. Det føles godt å få sagt det. Lenge har jeg trodd at alt dette er min feil, og at jeg har hatt skyld i at jeg har spist så mye og blitt overvektig. Jeg merker jeg får så vondt inni meg når jeg skriver om dette. Jeg må tørke noen tårer når jeg ser tilbake på hvor hardt livet mitt har vært. Det har ikke vært no dans på roser, og jeg har en psykisk lidelse den dag i dag pga alt som har skjedd. Jeg klarer bare ikke glemme.. Jeg vil glemme.

Jeg vil si helt til slutt at jeg gjør så godt jeg kan med å endre livsstilen. Jeg vil ikke være overvektig lenger, jeg vil ha det godt med meg selv. Jeg vet at uansett om jeg blir slankere, så kommer jeg til å trenge hjelp. Jeg mestrer ikke hverdagen, og det vil jeg klare om noen år kanskje? Jeg trenger “kristin tid”, for min helse kommer først uansett. Jeg vil leve og oppleve alt livet har å by på. Jeg mister så utrolig mye… Jeg liker ikke å fremstå som sårbar, men jeg føler jeg må fortelle min historie. Selvfølgelig skjedde det mye mer en jeg skriver, jeg skriver bare en liten brøkdel. Livet mitt har forbedra seg masse den siste tiden. Jeg har fått litt gnist tilbake, og jeg er klar for å gjøre en stor forandring!

Har vært og besøkt Linda og Julie i dag. Det var så morsomt å se Julie igjen. Hun vokser så fort!! Hun er ei nydelig lita jente. Gleder meg til den dagen jeg kan se henne oftere. Det samme med Linda. Savner henne så masse, men jeg vet tiden leger alle sår. Må ha tålmodighet. Jeg er hvertfall ubeskrivelig glad i jentene mine <3

<3 <3 <3 <3 <3

Hei. I dag startet jeg dagen med bassengtrening. Det er mange år siden jeg har badet i basseng på den måten jeg gjorde i dag. har jo selvfølgelig badet når jeg er i syden, men det blir liksom ikke helt det samme. Jeg elsker å svømme, og har alltid likt å bade. Jeg syns det var så godt! Jeg liker ikke vise meg i badetøy, men det var ikke et eneste menneske der, og jeg har begynt å drite i det. De får ta meg som jeg er ;-) Jeg svømte i ca 1 time, også tok jeg boblebad i 15 min etterpå. Det var herlig det. Badstua funka ikke, tror jeg. Jeg fikk den iallefall ikke til å funke. Det var litt synd da. Skal spørre neste gang når jeg drar dit om den er i ustand. Det er så deilig med badstu. Svette ut dritten :-) Jeg kommer til å svømme fast hver onsdag kl 11.00. Jeg rett å slett elsker det! Jeg svømmer på hurdalsjøen hotell. Kjempe fint der! Siden jeg er blogger så må jeg jo ta bilder hvor enn jeg er. Fikk testet det nye kamera også.

At jeg fikk meg ordentlig kamera! Er lei av å hele tiden ta bilder meg iphonen. Bildene blir jo bra, men litt uklare. Så nå skal det bli godt med et ordentlig kamera igjen. Det er et canon kamera, og har 14 megapixler. Det er visst veldig bra å filme med også. Hvem liker vel ikke video bloggene mine da? *kreeemt*  Skal teste kameraet ordentlig i morgen!

Jeg har vært på kurs igjen i dag. Det var ganske spennende. Lærte kanskje ikke så mye nytt, men tror det blir bedre etterhvert. I dag hadde vi om “Mat, kropp, tanker og følelser”. Den første økte snakka en psykolog om dette eller så fint sagt de psykologiske komponentene ved vektreduksjon. Jeg syns det var helt greit, men hun skulle egentlig snakke i 2 timer, men siden hun måtte dra en time før, så ble alt litt mas. Tempoet var høyt, og det ble nesten litt skumlesing. Hun var dyktig, men jeg ville gjerne hørt mer, og gått litt mer i dybden. Men men. Kan ikke kreve så altfor masse! De temaene innenfor dette som vi prata om var;

• Å endre atferd. ( F.eks, slutte å gjøre en ting og begynne å gjøre noe annet. Måten man tenker om handlingen på skal endres. Følelsene knyttet til handlingen skal endres).
• Ready, willing, able. (F.eks, Jeg er klar for å endre meg nå. Jeg ønsker å endre meg. Jeg har det som skal til for å endre meg).
• De ulike fasene. ( Forbredelse, Handling, Vedlikehold og Tilbakefall)
• Motivasjon. ( Hva øker motivasjonen? Hva reduserer motivasjonen?)
• Vane og automatisert atferd. ( F.eks, Det man har gjort mange ganger, det gjør man uten å tenke over det. Ting man ikke er vant til å gjøre må man trene seg opp i. Eksterne triggere av automatisert atferd. Interne triggere av automatisert atferd).
• Risikosituasjon. ( F.eks, Man kan forbrede seg på å meste risikosituasjoner. Bevisstgjøring øker sannsynlighet for å få ting gjort).
• Ansvar, makt, skyld, skam.
• Å se seg selv utenfra.
• Identitet.

Det var noen av punktene vi var igjennom. Dette er jo veldig spennende å lære om! Vil lære mer om det, men det gjør jeg garantert senere. Jeg kjenner jeg er veldig klar for å endre meg, og jeg vet at jeg får dette her til. Jeg gidder ikke sitte på ræva i 5 år, og vente på en operasjon! Noe MANGE gjør. De har gitt helt opp, og tror og mener at operasjon er siste utvei, men det er det ikke. Kanskje for noen er operasjon siste utvei, men mange er veldig late! Det skal jeg ærlig si. Jeg var jo en av dem. Hvorfor skulle jeg slanke meg? Jeg skulle jo ha slankeoperasjon. De tankene er lagt bort og glemt. Jeg skal klare dette på egenhånd!!

Den andre økta vi hadde var veldig intressant. Da hadde vi om livsstilendring i praksis med Per Møller Axelsen. Han fortalte om sin egen kamp mot kiloene. Han hadde vært overvektig siden han var 6 år, og han bare la mer og mer på seg. På det høyeste var han oppi 210 kg! Han hadde bestemt seg på forhånd at han IKKE skulle ha operasjon, for han mente han var sterk nok til å klare dette selv. Det var han også. Han er nå nede på en vekt på 140 kg, og han har endra livsstilen helt. Han vil ikke være så stor han er nå, men det er noe med det å se hva han har klart å oppnå, og ikke tenke på hva han skulle ha gjort. Han jobber nå på Læring og mestrings sentret ved Aker sykehus. Han gjør det utrolig bra, så det var en stor inpirasjon. Det er faktisk mulig!! Han leste et dikt for oss, og det likte jeg utrolig godt. Så jeg må legge det ut her så dere får lese det også. Gir en litt å tenke på!

SEBRA

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg
en sebra om striper igjen.

Bra ikke sant?

Så dette var litt om kursdagen min i dag. Neste kursdag er 5.oktober. Så det er 2 uker til. Jeg har klart å spise 6 ganger i dag! SÅ STOLT! 3 mellom-måltider. Har ikke klart det før. Håper jeg klarer å holde det vedlike ;-)

Hei. Ikke hver dag jeg blogger rett før klokka 08.00.. Men jeg tenkte bare å skrive hvor mye jeg har gått ned! Vekta viste en differanse på 9,9 kg :-) Veldig glad for det!! Da er det bare å stå på videre.. Nå skal jeg spise ferdig frokosten min, og så skal jeg på friskgården og trene ;-) Ha en fin dag!

Her er matplanen min for uka. Jeg skal klare å spise 6 ganger om dagen. Klarer egentlig bare 5, men denne uka skal jeg klare 6! Må bli flinkere til å få inn mellommåltidene. Knekkebrød går igjen hver dag, men det er så godt! Brød er det ALTFOR masse kalorier i. Middagen varierer fra dag til dag, men spiser som regel kjøtt. Enten det er kylling eller entrecote. Noen dager blir det en gryte med kjøtt. Varierer veldig så det er ikke så lett å skrive eksakt hva jeg skal ha. Her er hvertfall et eksempel :-)

Har satt opp en ukesplan for det jeg skal gjøre til uka. Når jeg skal på friskgården osv. Uka kommer til å gå fort! :-)

Hei. Jeg var så sliten i går jeg. Skulle egentlig legge ut bilder av middag osv, men senga frista mye mer. Blir skikkelig sliten av kurs! Når jeg er sliten blir jeg i dårlig humør. Bare spør de rundt meg. Nå er heg uthvilt, og klar for Lørdag. Ikke at det skjer så mye i dag da :-)

Jeg lagde meg kyllingburger i går også. Det er super digg. Det eneste du trenger er kyllingkjøttdeig, salat og hamburgerbrød. I mitt tilfelle bruker jeg fiberrik hamburgerbrød. Sunnere enn vanlig hamburgerbrød! Jeg fant noe på butikken jeg aldri hadde sett før, nemlig god og mager bacon. Det er sunt, og det er bacon? Erre mulig? Jaa.. Så hadde en skive med bacon på hver  burger. Anbefales..  :-)

(Måtte bare demonstrere pakka. Hehe)

( I know you want it ;-) )

I dag blir middagen taco. Jeg og taco altså. Det er jo super godt, og jeg blir aldri lei. Jeg er glad for at taco er ganske sunt. Er jo nesten bare salat :-) Taco er perfekt lørdags middag også. Mmmm… Jeg tror jeg skal få mamma til å lage fårikål i morgen. Det er vel tida for det nå!

I dag skal jeg kose meg med familien min. Ser ungene til søstra mi altfor lite. Selv om vi bor under samme tak.. Merkelig det der. Tenkte kanskje jeg skulle gå meg en tur i dag også. Savner virkelig å trene. Sikkert derfor humøret mitt er så dårlig om dagen også. Jeg trenger trim!! Så nå skal jeg komme meg på butikken, og jeg tror og håper denne dagen blir knall fin. Været er jo nydelig :-) Blogges senere.