Forandring

2010-2011

Noen dager etter operasjonen

En veldig sliten jente med de fineste gutta.

6 uker etter operasjonen

 Juni-Juli

August-September-Oktober

November-Desember

Bøker med mening.

Å lese bøker er en fin måte for meg å koble av. Jeg leser når jeg har tid, og når jeg føler jeg har behov for å komme meg litt unna alt. Jeg har alltid likt å lese, men det må være interessant, og helst bøker som er basert på sanne historier. Det er noe eget med sanne historier som blir gjenfortalt i ei bok. På mange måter hjelper det meg til å tenke over at jeg faktisk ikke har det så ille, som jeg noen ganger skal ha det til. Det setter ting i perspektiv, og slike bøker rører noe inni meg. Liker å lese romaner også. I fjor når jeg hadde særemne i norsk, valgte jeg omsorgssvikt som tema. Da leste jeg 3 bøker som handlet om barn som vokste opp i hjem der dem ikke hadde det noe bra. Det var tre gode romaner. Jeg tenkte jeg kanskje kunne poste særemne-oppgaven, men siden den er skrevet på nynorsk, så lot jeg det bli med tanken.

Jeg tror det er viktig å lese bøker. Det gir meg masse, men kanskje mest av alt kunnskap. Det beste jeg vet er å sette meg inn i temaer jeg ikke kan så mye om fra før av. Spennende! Mitt mål for 2013 er å lese enda mer enn jeg har gjort tidligere.

“Kjærlighet” av Hanne Ørstavik var den boka jeg likte best. Den anbefaler jeg på det sterkeste.

“Idas dans” er ei veldig trist bok, men samtidig nydelig skrevet! Regine Stokke boka er likedan.

Mange meningsfulle bøker på dette bilde.

<3

Det lyser en stjerne på himmelen ett sted,
hvor alle stjerner finner fred.
Se på de når du er trist og lei,
og husk, jeg er ubeskrivelig glad i deg.

Tanker

Det er nå 8 måneder siden jeg ble slankeoperert. Det har vært 8 fine, og utfordrende måneder. Som jeg har skrevet før så var det veldig tøft for meg i starten, noe jeg sikkert ikke har vært alene om å føle. Det var tøft psykisk og ikke minst fysisk. Når det hadde gått en stund så var den tøffe perioden et fjernt minne, og jeg begynte å glede meg veldig over at jeg hadde tatt operasjonen. Det var jo utrolig morsomt at kiloene rant av. Kanskje litt for fort, men det var ikke noe jeg kunne gjøre for å unngå det. Jeg tenker fortsatt tilbake på den 8.mai. Frigjøringsdagen, som også på en rar måte ble min frigjøringsdag. Jeg tenker på de følelsene jeg følte i det jeg ble trillet inn på operasjonsstua, det er vanskelig å sette ord på det. Det skjedde så mye på en gang. Det jeg tenkte mest på var kanskje at livet kom til å bli mye bedre, og at jeg kom til å få ett helt nytt liv. Det har vært disse tankene som har fått meg gjennom de tunge periodene jeg har hatt. Det at jeg hele tiden visste at det blir bedre, og at jeg bare måtte ha litt tålmodighet.

Jeg har alltid vært sta, og har aldri ville gi, men mange ganger tenkte jeg, at om det var en ting jeg skulle ønske jeg kunne ha få hatt ugjort, så var det nettopp slankeoperasjonen. Den krevde så mye av meg psykisk, at noen dager ville jeg bare rømme fra alt. Jeg startet dagen med tårer, og avsluttet dagen med tårer. For dem som var rundt meg ville jeg virke sterk, og at dette gikk bra, men inni meg hadde jeg det grusomt. Jeg har prøvd å tenke på hva det var som gjorde at jeg følte det på denne måten. Jeg følte en sorg, som om noen jeg var glad i, hadde dødd. Jeg vet det høres rart ut, men jeg har også tenkt at jeg la igjen den gamle Kristin på operasjonsbordet. At jeg med en gang begynte å forandre meg. Jeg ville ikke gi slipp på den gamle meg, for det var hun jeg kjente best, og det var hun jeg alltid hadde vært. Jeg visste at jeg måtte forandre mye i måten jeg tenkte på, og måten jeg levde på. Det var tungt å avslutte et langt forhold, og jeg tenker tilbake på det. Jeg føler at ikke alle rundt meg var klar for min forandring, og jeg visste jeg måtte forandre meg. Derfor følte jeg at jeg måtte vekk fra det som holdt meg igjen. På den samme plassen jeg hadde stått på over lang tid. Jeg måtte sette meg selv først, noe jeg aldri har gjort. Men når jeg først klarte å bryte ut, og gjøre det, så fant jeg faktisk en ny styrke i meg selv, som jeg ikke trodde jeg hadde.

Man kan kanskje tro at en slankeoperasjon er en slankeoperasjon. Ikke en stor greie, man fjerner jo bare deler av tarmen og magesekken. Jeg tenkte det samme. Men jeg har skjønt at det er så mye mer enn bare en operasjon. Man forandrer tenkemåten, utseende, holdning, selvtilliten blir mye større, og man våger å gjøre ting man aldri før trodde var mulig. Jeg tror at hvis man er i et forhold, og når den ene går gjennom en slik operasjon, eller andre ting som gjør at livet forandrer seg fort og mye, så er det vanskelig å være den andre som ikke helt klarer å følge med på forandringen. At alt skal gå sin vante gang, men det gjør ikke det. Kanskje i noen tilfeller, men det er svært få, tror jeg. Jeg har alltid følt meg veldig heldig over alle menneskene jeg har i livet mitt. Familie og venner som alltid har støttet meg, men jeg har kjent på følelsen at noen har trukket seg litt tilbake, og at noen bånd har blitt betydelig mindre, men jeg føler litt skyld i det selv også. Jeg forventer ikke at folk skal komme løpende etter meg(det er bare plagsomt), men jeg hadde satt pris på om de brydde seg litt mer. Jeg har forbedringspotensiale, og alle de gode båndene jeg hadde før operasjonen, de ønsker jeg tilbake. Jeg har også fått nye venner/bekjente, og det er fint. Jeg har plass til mange i livet mitt. Må nesten skrive at jeg har mange som har stått stødig ved min side HELE veien, som har dratt meg opp når jeg har vært langt nede, og som rett og slett har holdt ut med meg, når jeg omtrent ikke har orka meg selv. Dere vet hvem dere er.

Jeg har forandret meg på mange måter, men jeg er fortsatt meg. Verdiene mine, og meningene mine består. Jeg har bare blitt en litt mindre utgave av meg selv, en utgave som har fått mye bedre selvtillit, stor tro på livet og livsglede. Det er så godt å endelig kunne si at jeg har det bra, og for første gang på lenge, mene det. Selvfølgelig smiler jeg ikke fra øre til øre hver eneste dag, men jeg er lykkelig hver eneste dag. 2012 har vært et spesielt år, og mye har skjedd både på godt og vondt, men jeg har stor tro på at 2013 blir et fantastisk år for meg. Jeg er så klar for alt som skal/kommer til å skje. Endelig blir jeg ferdig med studiekompetansen, skal søke meg videre på høgskole, jobbe og bare nyte livet med alle de gode menneskene jeg har i livet mitt. Jeg må også få si at jeg er utrolig stolt over å ha gått ned 50 kg!

Dette innlegget ble litt personlig, men jeg har vært veldig åpen om min situasjon, hva jeg har gått gjennom osv. Derfor velger jeg også å dele dette.

Jeg vil ønske dere et godt nyttår, håper det bringer med seg masse godt. Alle fortjener det:-)

Ekte kjærlighet.

Vektnedgangen hittil.

Det har vært litt frustrende de siste ukene. Jeg har stått stille på vekta i nesten 3 uker, men nå har det begynt å gå nedover igjen. Det er jo vanlig at det stopper opp, men det er litt kjedelig. Er veldig glad for de kiloene jeg har gått ned, og jeg er snart halvveis i målet mitt. Jeg har jo gått ned veldig fort, men tror det faktisk er mange som har det sånn. Nå har jo matlysten kommet tilbake, og energien er som sagt på topp, så jeg har det veldig bra om dagen. Ingenting å klage på. Er godt å merke forandringene på seg selv. Jeg ser ikke forandringene veldig godt selv, men når jeg ser på bilder av meg, da ser jeg at jeg har gått ned en del kilo. Jeg har tilsammen gått ned 28, 6 kg. Snart 30! Jeg er utrolig glad for at jeg tok operasjonen, og nå angrer jeg ikke noe i det hele tatt. Det var bare veldig veldig veldig tøft i starten. Nå går alt som en lek:-)

En liten oppdatering..

Jeg merker bloggen blir mindre og mindre prioritert om dagen. Jeg ser jeg har en del lesere hver dag, men jeg føler ikke jeg har så mye å skrive om. Jeg har ferie nå, og det er helt greit. Litt kjedelig blir det jo. Jeg får nyte friheten nå mens jeg har den, til høsten blir det ikke mye fritid. Merker det går veldig tregt med vektnedgangen nå. Har stått stille i over to uker. Det er vel kanskje greit at det har stoppet opp litt siden jeg raste så mye ned i vekt den første tida etter operasjonen. Jeg må bli flinkere til å trene. Jeg har tid til det, men det er vel kanskje holdninga som må jobbes med? Skulle hatt noen til å sparke meg i ræva. Noen frivillige? Trener squash da, men det er jo bare en gang i uka så føler ikke det er nok. Skal skjerpe meg!

Det er veldig godt å ha fått tilbake energien etter operasjonen. Jeg husker godt hvor slapp og lei jeg var, men nå er jeg full av energi. Ikke trenger jeg så mange timer søvn som jeg trengte før heller. Før var det vanlig med 10 timer søvn hver eneste natt. Nå holder det med 6. Noen ganger skulle man tro det var hjernen de hadde operert, jeg merker på meg selv at jeg har forandret meg mye. Mer vågal, mer åpen og selvtilliten bygger seg opp veldig. Skal passe meg så det ikke tar helt av. En ting jeg aldri kommer til å forandre er attituden min. Den skal bestå! Jeg skal heller aldri glemme hvem jeg er, og hvem som har vært der for meg hele veien.

Nå ser jeg fram til en ny og fin uke. Det er så deilig å føle at hver dag er verdt å stå opp til. Livet er bra!!

Gleder meg til i morgen!

I morgen skal jeg endelig fjerne stiftene og bandasjene. Det klør, og jeg får ikke meg selv til å ligge på magen eller siden fordi jeg er redd for at stiftene skal trykkes langt inn, og at jeg skal få vondt. Så i morgen blir en gledens dag. På tirsdag er jeg ferdig med å bruke strømper også. De bruker jeg for å forhindre blodpropp. Små gleder i hverdagen. Uka blir hektisk. Skole tirsdag, onsdag og torsdag. Har litt skolearbeid jeg skulle gjort i dag. Så jeg får gjøre det i kveld, når jeg er alene hjemme. Skal skrive et sammendrag om “Norge i vekst”. Eksamenstida merker man godt. Mye jeg skulle gjort, men jeg må tenke på helsa først. De siste dagene har jeg vært slapp, grinete og trøtt. Jeg må skjerpe meg med maten også. Får ikke i meg det jeg skal. Bare masse væske. Tror jeg skal sette opp en matplan. Der det står klokkeslett jeg skal spise, og hva jeg skal spise. For nå går det for lenge mellom hver gang, og jeg tar meg mat bare når jeg føler for det. Men nå er det skjerpings! Ser fram til en ny uke. Snart bare 1 uke igjen på mosa mat også. Herlig:-)

5 hull i min mage.

Vektnedgang 5 uker etter operasjon!

Jeg har fast veiedag, og den har jeg satt til lørdag. I dag viste vekta -15 kg. 15 kg på 5 uker! Jeg skjønner at jeg gjorde det rette valget ved å ta denne operasjonen, selv om det er tøft. Det er tøft psykisk. Jeg savner mat. Jeg savner å kunne ta meg en brødskive når jeg føler for det. Jeg savner å kunne spise meg stappmett på taco. Jeg tror det er veldig vanlig å føle det sånn i starten, iallefall har jeg hørt av mange at det er tøffest de første ukene. I dag lagde jeg kyllingboller i karrisaus til middag og moset dette. Og blomkål purè ved siden av. Veldig godt. Kyllingboller er jo favorittmaten min. Man spiser utrolig lite, og jeg tror jeg spiser mindre en anbefalt fordi jeg er så redd for å få dumping. Jeg tror jeg må begynne å presse meg litt mer i matveien, og ikke være så pinglete. Jeg får i meg 4-6 måltider pr dag. Det varierer litt på dagsformen, og om jeg er borte. Jeg har ikke følt sultfølelse siden operasjon, og kun følt metthetsfølelse 1 gang. Da spiste jeg kremet fiskesuppe. DA ble jeg mett. Men det var ikke ubehagelig!

Jeg ringte Aker på fredag siden jeg blir så oppgitt over alt jeg leser. Redd for å gjøre feil osv. Siden jeg drikker utrolig mye vann/saft hver dag. Og hun sa det var helt normalt, og bare bra at jeg gjorde det. Også ang moset mat. For meg virker det helt fjernt å måtte ta kjøttkaker osv i blender?! Da er jo hele poenget med mosa mat borte. Det blir jo mer som en tjukk grøt. Hun sa jeg kunne bruke gaffel og mose med den, og tygge godt. Hvis jeg fikk ubehag så kanskje jeg måtte mose det litt mer. Jeg har bare mosa med gaffel, og har ikke fått noe ubehag av det. Jeg har heller ikke reagert på noen matvarer enda. Men jeg er som sagt litt pingle, så når jeg begynner å spise litt mer så finner jeg nok ut hva jeg tåler og ikke tåler. Skal bruke Juni mnd som en liten test mnd, siden jeg skal til Tyrkia i Juli, og da er det greit å vite hva man tåler og ikke tåler. Jeg gleder meg til timen his ernæringsfysiologen som jeg har 6 uker etter operasjonen. Da skal jeg stille MANGE spørsmål.

Endelig har jeg fått kjøpt meg piller mot munntørrhet, og det funker godt. Så nå har jeg begynt å spise youghurt igjen. Et stort pluss at pillene smaker lakris(noe som var/er favoritt godteriet mitt). Så den pilla koser jeg meg med. Haha! Fikk vite i dag at man må vente 2-3 mnd med å trene magen, pga man kan få brokk. Så da blir det vel en god del gåturer på meg fremover. Jeg syns fortsatt å gå tur er verdens kjedeligste aktivitet. Men jeg får bare bite i det sure eple, og begynne å gå. Når jeg kan trene mage igjen så skal jeg melde meg inn på treningsstudio:-) Merker godt på kroppen at den blir fort rastløs nå. Men er jeg borte på besøk osv så blir jeg veldig sliten. I går var jeg borte fra 1-9 om kvelden, og jeg sov helt til 12 i dag tidlig. Så kroppen trenger mye hvile etter operasjonen. Selv om det er veldig kjedelig.

Lørdager er ikke som de pleide å være. Tv, kortspilling, god mat, godteri, brus osv. Egentlig så savner jeg det, men på en måte så vil jeg aldri bli den personen igjen. Jeg vil ikke meg så mye vondt. For jeg vet hvor vondt jeg har hatt det inni meg. Jeg er i tilvendingsperiode nå, og jeg vet at dagene blir bedre og bedre! Jeg kommer til å le av all klaginga mi om 1 år. Livet er hva du gjør det til :-) Nå venter tv’en på meg. Blogges!